Definisjoner av viktige begreper
Mens du leser gjennom dette, bør du klikke på samtlige lenker du møter. Du finner definisjonen på begrepene når du klikker på enkeltordene. Når du klikker på lenken, får du en mer utfyllende forklaring.
Eieren av en vare kan selge den til en kjøper. Eiendomsretten til varen overføres gjennom en kjøpsavtale eller et salg. En kjøpsavtale har to parter: selgeren og kjøperen.
Ved handel mellom næringsdrivende regulerer kjøpsloven vilkårene mellom selgeren og kjøperen.
Ved handel mellom en næringsdrivende og en forbruker regulerer forbrukerkjøpsloven salgsvilkårene. Ved netthandel (fjernsalg) gir angrerettloven forbrukere rett til å angre et kjøp innen 14 dager. Mange benytter seg av retten, noe som gir opphav til returlogistikk.
Forbrukerkjøpsloven § 1. Alminnelig virkeområde
Med forbrukerkjøp menes salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.
Kjøpsloven § 6. Hentekjøp
(1) Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted (i tilfelle bosted jf § 83) da kjøpet ble inngått. Visste partene ved kjøpet at tingen eller det vareparti eller produksjonssted som tingen skal tas fra, var på et annet sted, skal tingen holdes klar for henting der.
(2) Tingen er levert når den er overtatt av kjøperen.Kjøpsloven § 7. Plasskjøp og sendekjøp
(1) Skal tingen bringes til kjøperen på samme sted eller innenfor det område der selgeren vanligvis sørger for å bringe ut slike ting (plasskjøp), skjer levering når tingen mottas der.
(2) Skal tingen ellers sendes til kjøperen (sendekjøp) og annet ikke følger av transportklausul eller annen avtale, skjer levering ved at tingen blir overgitt til den fraktfører som påtar seg transport fra avsendingsstedet. Utfører selgeren transporten selv, skjer levering først når tingen mottas av kjøperen.
(3) Er tingen solgt «fritt», «levert» eller «fritt levert» med angivelse av et bestemt sted, anses den ikke levert før den er kommet fram til dette sted.
Vegfraktlovens betegnelse på varer under transport er gods. Ved et sendekjøp befinner selger og kjøper seg på ulike geografiske steder. Derfor må varen transporteres fra selger til kjøper. For å få dette gjennomført oppretter selger og kjøper en transportavtale. Partene i en transportavtale kaller vi avsender, fraktfører og mottaker. Det som skal sendes, kaller loven for gods.
Et flytskjema angir rekkefølgen av de aktivitetene eller prosessene som en bedrift må gjennomføre. Når vi tegner et flytskjema, bruker vi ett rektangel for hver aktivitet. Om vi må velge mellom alternative aktiviteter, bruker vi en valgboks som er utformet som en rombe.
Visse aktiviteter kan være kritiske for at et produkt skal fungere feilfritt. Da legger vi inn en kontrollsløyfe i flytskjemaet. Om kontrollen viser at alt er ok, kan produksjonen gå videre. Om kontrollen viser avvik, må feilen rettes opp (se figuren nedenfor). Mellom hvert trinn bruker vi piler for å vise rekkefølgen til aktivitetene.
Begrepet vare blir oppfattet forskjellig avhengig av hvor vi befinner oss i varekretsløpet. Felles er at varer har vært igjennom en produksjonsprosess der ulike innsatsfaktorer omdannes til et produkt. En vare som er innsatsfaktor på ett trinn, kan inngå som en del av en komponent i en annen vare på et seinere trinn.
Varer blir sammensatt av ulike innsatsfaktorer og omgjort til et produkt. Både innsatsfaktorer og produkter er handelsvarer som omsettes mellom selgere (produsenter) og kjøpere, som kan være handelsbedrifter eller sluttbrukere.
Eksempler
En bonde trenger settepoteter, jord og kanskje også gjødsel for å produsere poteter. Settepoteter, jord og gjødsel er her innsatsfaktorer, mens nypoteter er ferdigvaren. Produksjonen tar naturen seg av så lenge det er plusstemperatur i jorda og tilgang på vann.
En bilmonteringsfabrikk trenger komponenter og programvare for å produsere ferdige biler. Komponentene og programvaren er innsatsfaktorer, bilen er ferdigvaren. Roboter, mennesker og programvare sørger for at innsatsfaktorene sammenstilles til ferdige biler.
Definisjon 1
Logistikk dreier seg om å styre vare-, penge- og informasjonsflyten mellom selgere og kjøpere.
Definisjon 2
Logistikk dreier seg om nedstrøms vareflyt, det vil si vareflyt fra en selger til en kjøper eller fra råvareuttak til sluttbruker.
Returlogistikk dreier seg om oppstrøms vareflyt, det vil si vareflyt fra en kjøper til en selger eller fra en sluttbruker tilbake til en selger eller en produsent.
Det finnes to hoveddefinisjoner av begrepet, én tradisjonell (1) og én moderne (2):
Definisjon 1
Grønn logistikk er å ta hånd om avfall etter at det har oppstått: gjenvinning fra grav til vogge.
Etter at et produkt har endt sin levetid, skal alt produktavfall omdannes til nye råmaterialer og råstoffer. Her dreier det seg om å omgjøre produktavfall til nye råmaterialer og råstoffer.
Definisjon 2
Grønn logistikk er å forebygge at avfall oppstår: fra vogge til grav og tilbake til vogge.
Her dreier det seg om å forebygge miljøulemper gjennom hele levetida til et produkt. Produktet skal ikke forurense under bruk. Alt skal kunne gjenbrukes etter endt levetid. Målet er å unngå produktavfall og miljøforurensning i sin helhet.