Njuike sisdollui
Bargobihttá

Utforsk ditt eget kosthold

Når du vokser og er i aktivitet, trenger kroppen din riktig næring for at du skal holde deg frisk og rask. Hva du velger å spise og drikke, er avgjørende. Hva kan du egentlig om næringsstoffene i maten? Hvordan bør et måltid se ut? Dette og mer skal du få jobbe med i disse oppgavene.

Ernæring handler om sammenhengen mellom mat, drikke, næringsstoffer og helse. Kosthold er summen av det du inntar av mat og drikke. Et variert kosthold vil påvirke helsa di positivt.

"Alt med måte" er en god huskeregel.
Hva tror du det betyr når vi skal velge hva vi skal spise?

Næringsstoffer: proteiner, karbohydrater og fett

Hovedmåltidene (frokost, lunsj og middag) bør ha variert innhold og bestå av byggesteiner og gi energi og beskyttelse.

Proteiner = byggesteiner

Proteiner er kroppens byggesteiner. Både skjelett og muskelfibre blir brutt ned og bygd opp igjen hver eneste dag. Til denne jobben trenger vi matvarer med mye proteiner. Fisk, kjøtt, egg, melk og meieriprodukter er eksempler på dette. Melk og meieriprodukter er i tillegg en god kilde til kalsium, som vi trenger for å få et sterkt skjelett. Egg, hvit fisk, kaviar og meieriprodukter er også en god kilde til jod. Jod er et mineral som er viktig for stoffskiftet, som igjen er viktig for normal vekst og utvikling av barns nervesystem.

Karbohydrater = energi og beskyttelse

For å ha energi gjennom dagen trenger kroppen bensin. Karbohydrater er energi for kroppen. Grovt korn og grove kornprodukter, ris, pasta, poteter, frukt og bær er eksempler på matvarer som gir energi. Grønnsaker, frukt og bær bidrar også til å beskytte kroppen mot stress og sykdom da de inneholder mange vitaminer, mineraler og antioksidanter som gjør at immunforsvaret ikke blir like mottakelig for smitte fra virus og bakterier.

Fett = energi og isolasjon

Kroppen trenger også fett. Fett gjør at kroppen tar opp næringsstoffer bedre, og at signaler sendes raskere rundt i kroppen gjennom nervesystemet. Fett gir også energi, og det isolerer slik at vi ikke fryser så lett. I tillegg gjør fett at maten smaker mer. Feit fisk, matoljer, margarin, smør, nøtter og avokado er eksempler på matvarer som inneholder mye fett.

Oppgave 1

  1. Tenk på de siste to måltidene dine. Fra hvilke matvaregrupper har du spist i disse to måltidene?

  2. Er det noen matvaregrupper du bør spise mer av? Begrunn svaret ditt.

  3. Er det noen matvaregrupper du bør spise mindre av? Begrunn svaret ditt.

  4. Hvorfor tror du det er anbefalt å ha et variert kosthold? Begrunn svaret ditt.

Oppgave 2

Planlegg matpakken din til i morgen.

  1. Først skal du planlegge drømmematpakken uten å tenke på næringsstoffer og matvaregrupper. Forklar hva du vil spise og drikke, og hvorfor du har valgt akkurat dette. Finn gjerne bilder som eksempler.

  2. Nå skal du planlegge en matpakke med matvarer fra minst fem ulike matvaregrupper. Forklar hva du vil spise og drikke, og hvorfor du har valgt akkurat dette. Finn gjerne bilder som eksempler.

  3. Til slutt skal du sammenlikne de to matpakkene. Hvilke næringsstoffer inneholder de, og hvilke matvaregrupper tilhører de? Hvilken matpakke vil du velge å ha en vanlig hverdag? Begrunn svaret ditt.


Oppgave 3

Planlegging er alfa og omega for at du skal få i deg næringsstoffene som kroppen trenger. I denne oppgaven skal du planlegge hva du skal spise i morgen. Du skal planlegge hovedmåltidene frokost, lunsj og middag i tillegg til hvilke tidspunkter på dagen du skal spise.

  1. Start med å finne ut hva du vil spise og drikke. Ta utgangspunkt i det du har lært i oppgave 1 og 2. Begrunn valgene dine.

  2. Hva må du handle inn for at du skal kunne spise det du planlegger? Lag ei handleliste.

  3. Når er det gunstig for deg å spise? Ta utgangspunkt i timeplanen din. Ta også hensyn til aktivitetsnivå og eventuelle treninger både i skoletida og på fritida. Kanskje må du også legge inn mellommåltider? Lag en plan for når du skal spise og forklar hvorfor.


Kilde

Næsheim, N. (u.å.). Bensin, byggesteiner og beskyttelse. Sunn idrett. Hentet 8. april 2022 fra https://sunnidrett.no/husk-3-ber-i-hvert-maltid/

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Cathrine Dunker Furuly.
Maŋemusat ođastuvvon 05/10/2022