Vingepumpe
De små manuelldrevne modellene med sveiv benyttes gjerne til å pumpe vann fra en tank på hytta, i båten eller montert på toppen av et oljefat på et verksted. De modellene med tilkoblet elektrisk motor brukes gjerne i elektriske drikke-dispensere, vifter i ventilasjonsanlegg og lignende. Vingepumpen brukes også for komprimering av luft i lastebiler, fly og vakumsystemer på laboratorium. Vingepumpen har forholdsvis lav rotasjonshastighet.
Prinsippet er forholdsvis enkelt. Pumpen er en rund konstruksjon med en aksling inni. Denne akslingen er ikke sentrert inne pumpehuset – som du kan se på bildet, ligger den litt til venstre for midten. Fra akslingen går det åtte vinger helt ut til ytterkanten av huset. Lengden på disse kan justeres av fjærer eller hydraulisk trykk, eller at det er sentrifugalkraften som presser dem utover. Mellom vingene dannes det rom som fylles med luft eller væske. På innløpet (blå side) kan vi se at rommene har maksimal størrelse, og når pumpen nå går i klokkens retning, blir rommene gradvis mindre frem mot utløpet (rød side).
For å justere ned trykket må akslingen komme nærmere midten, da vil størrelsen på rommene nærme seg hverandre.
Disse to klippene på Youtube forklarer nærmere hvordan vingepumpen fungerer:
Prinsipp (animasjon med engelsk språk på YouTube)
Sammensetning (Reidar Per Gjesdal på YouTube)
Fordelen med vingepumper er at de er lette å vedlikeholde. Ved inspeksjon ser man etter skader på vingene og pakninger, disse kan byttes for å opprettholde optimal ytelse. Pumpen er veldig godt egnet til håndtering av væsker med lav viskositet (for eksempel vann), den fungerer også godt som vakuumpumpe. Pumpen tar heller ikke skade dersom den roterer uten tilførsel av luft eller væske i en periode. Den tåler godt varme og egner seg dermed til luftinjeksjon i ovn og turbolading i kjøretøy.
Ulempene er at den kan ha en forholdsvis kompleks konstruksjon. Den fungerer ikke for væsker med høy viskositet, og den takler ikke høyt trykk.