Njuike sisdollui
Filmmat ja filbmaoasážat

Forbrenninger

Det er vanlig å dele inn brannskader etter alvorlighetsgrad og omfang. Vær oppmerksom på at personen også kan være utsatt for skader i luftveiene hvis vedkommende har pustet inn røyk. Det er viktig at du raskt vet hva du skal gjøre for å begrense skaden.
Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0

Tegn på forbrenning

Førstegradsforbrenning

  • Kun det ytre laget av huden er påført brannskade.
  • Huden er vond, rød og hoven.
  • Det regnes som en liten brannskade dersom skaden ikke dekker et større område og ikke sitter i lysken, setet, ansikt, hender eller føtter.

Andregradsforbrenning

  • Både det ytre og det neste laget i huden er blitt påført brannskade.
  • Huden er rød, flekkete, hoven og det vil oppstå blemmer.
  • Personen vil ha sterke smerter.
  • Det regnes som en større brannskade hvis skaden er større enn 5–7 cm i diameter eller sitter i lysken, setet, ansikt, hender eller føtter.

Tredjegradsforbrenning

  • Alle lagene i huden er påført brannskade.
  • Huden kan være forkullet eller den kan se hvit og tørr ut.
  • Personen har smerter.

Fjerdegradsforbrenning

  • Likner på tredjegradsforbrenning, men i tillegg til huden er også underhudsfett, muskler og/eller beinvev skadet.

Førstehjelpstiltak ved forbrenning

Ring 113 ved større og alvorlige forbrenninger. Her vil du få veiledning og hjelp.

Førstegradsforbrenning kan man i de fleste tilfeller behandle selv.

  • Avkjøl det brente området med vann øyeblikkelig – vannet skal holde ca. 20 grader, hold skaden i vannet i 20 minutter. Hos barn skal det kun brukes lunkent vann.
  • Ikke stikk hull på blemmer.
  • Fjern smykker og lignende som sitter i nærheten av skaden.
  • Klær på skadd område fjernes når området er avkjølt. Ikke fjern klær som sitter fast i huden.
  • Det skadde området holdes høyt.
  • Ved behov for legehjelp dekkes det skadde området før transport. Bruk tynn plastfolie eller noe annet som ikke fester seg. Ikke bruk salve, olje eller lignende.
  • Vær også oppmerksom på eventuelle pustevansker hvis personen har pustet inn røyk. Følg i tilfelle instruksjonene i artikkelen Den første undersøkelsen.

Kilder

Folkehelseinstituttet/BMJ. (2017). Brannskader. Helsenorge. Hentet 1. desember 2019 fra https://helsenorge.no/forstehjelp-og-skader/brannskader-overflatiske

Haugen, J. E. (2019). Brann- og strømskader. I Haugen, J. E. (Red.), Akuttmedisin utenfor sykehus (4. utgave, s. 253–258). Gyldendal Norsk Forlag.

Helsedirektoraret. (2023, 20. juni). Brannskader og infeksjon. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/hud-og-blotdelsinfeksjoner/brannskader-og-infeksjon#8992ce92-6469-463e-bf89-e031cb9768c0-praktisk-informasjon

Norsk Helseinformatikk. (2019). Førstehjelp ved brannskade. Hentet 1. desember 2019 fra https://nhi.no/forstehjelp/brannskader/brannskade

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ellen Marie Myhre Dahl ja Vigdis Haugan.
Maŋemusat ođastuvvon 2024-05-22