Den Europeiske Projeksjonsmetoden

Denne dokumentasjonen blir satt inn i et dokument som heter arbeidstegning. I Europa har en vært enige om å bruke en felles standard når en lager og leser arbeidstegninger. Denne standarden kalles "Den Europeiske Projeksjonsmetoden".

Tegninger inneholder mye informasjon; mange detaljer som skal til for å gi nødvendig informasjon til operatøren. Her og nå skal vi konsentrere oss om det grunnleggende. Når en tegner med Den Europeiske Projeksjonsmetoden, tegner en delen sett fra ulike sider. Hver av disse tegningene kalles riss. Det er viktig å få med seg at dette IKKE er tegning av tre ulike deler, men én og samme del, tegnet fra ulike sider.

Ulike sider å se delen fra

• Projeksjon betyr her å se fra én side (en side er en projeksjon, f.eks. hovedriss).
• Riss betyr her å tegne eller skissere delen sett fra kun én side (hovedriss, sideriss, over/underriss).

Hovedriss – framside

En må først definere hvilken side en vil bruke som framside/hovedriss. Plassering av de andre rissene tar alltid utgangspunkt i det vi har definert som hovedriss (framside). På grunn av at Den Europeiske Projeksjonsmetoden benytter en teknikk der en velter eller ruller delen over mot høyre for å se venstre side, vil det alltid være slik:

• Hovedriss: den siden som forteller mest om formen til delen
• Sett fra venstre: alltid plassert rett til høyre for hovedrisset
• Sett fra høyre: alltid plassert rett til venstre for hovedrisset
• Sett ovenfra: alltid plassert rett under hovedrisset
• Sett nedenfra: alltid plassert rett over hovedrisset

Når det står skrevet rett over og rett til venstre for, mener en at rissene skal stå på linje med hverandre. Et siste nyttig råd er at avstanden mellom rissene er lik alle veier. Dette betyr at du velger en avstand mellom hovedriss og sett fra venstre, eksempelvis 20 mm. Du bruker da samme avstand mellom hovedriss og de andre rissene. Dette gjør det mulig å tegne ved hjelp av overføringslinjer mellom rissene.