Innvandrerperspektiv i norsk film

Innvandrerfilm har lenge vært et begrep i internasjonal film. Før 2005 fantes det få norske filmer i denne kategorien, men det året ble det lansert tre norske filmer lagd av personer med innvandrerbakgrunn: Le Regard skrevet og regissert av Nour Eddine Lakhmari, Import Eksport regissert av Khalid Hussain, og Izzat regissert av Ulrik Imtiaz Rolfsen. Spillefilmen Hva vil folk si (2017) er en nyere film i denne kategorien med både kvinnelig regissør og kvinnelig hovedrolleinnehaver.

Norsk-ish er en TV-serie som har fått mye ros i både Norge og utlandet for måten den løfter fram mangfold på. Serien hadde premiere på NRK i 2020, og den er basert på hendelser og personlige opplevelser i livene til manusforfatterne Bahareh Badavi og Melike Leblebicioglu. Norsk-ish bruker humor for å vise hvordan det er å stå i spagat mellom to kulturer.

Disse filmeksemplene gir viktige bidrag til å forstå det flerkulturelle Norge og de utfordringene det norske samfunnet står overfor i den sammenhengen. Innvandrerfilmene gjør den norske filmkulturen mer mangfoldig og bidrar til debatten om innvandring, integrering og undertrykking. Fiksjonsfilmer og TV-serier kan slik sett være et godt alternativ til måten disse temaene omtales på i nyhetsmediene.

Hva vil folk si er regissert av norsk-pakistanske Iram Haq. Filmen handler om 16 år gamle Nisha, som lever et dobbeltliv. Hjemme med familien er hun en pliktoppfyllende pakistansk datter, mens ute med venner er hun en vanlig norsk jente. En dag kolliderer disse to verdenene brutalt.

Foreldrene til Nisha bestemmer seg for å sende datteren til Pakistan, slik at hun kan tilpasse seg foreldrenes kultur.

Iram Haq har også regissert kortfilmen Skylappjenta og spillefilmen Jeg er din (2013). I Jeg er din møter vi hovedkarakteren Mina. Hun er 27 år, skuespiller, skilt og andregenerasjons innvandrer. Hun strever med å få seg jobb, med å få orden på kjærlighetslivet og med å passe inn. Hun har også et svært anstrengt forhold til sin pakistanske familie. Amrita Acharia, kjent for rollen som Irri i HBO-serien Game of Thrones, har hovedrollen som alenemoren Mina.

Klipp fra Jeg er din:

Hovedkarakteren i Haram er Omar – en gangster i "mellomsjiktet" i Oslo. En dag dukker plutselig Omars søster opp. Dette gjør at familiens store hemmelighet blir avslørt. Søsteren ble ikke drept i æresdrap fordi hun rømte fra sitt eget bryllup i Pakistan. Sannheten er at hun ble tatt hånd om av barnevernet for flere år siden.

Regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen bygger i Haram videre på gangsteruniverset fra filmen Izzat (2005). Izzat handler om de tre guttene Wasim, Riaz og Munawar, som vokste opp på Oslos østkant på 1970-tallet. På denne tida dukket det opp en ny bølge av kriminelle i Oslo, og filmen viser gangstermiljøet på en brutal og usminket måte.

En interessant side ved filmen er måten Wasim, Riaz og Munawar introduseres som andregenerasjons pakistanske innvandrere på. Det skjer gjennom et tilbakeblikk der vi møter dem når de er 12 og 13 år gamle. Vi følger dem i deres kriminelle løpebane fra nasking i kiosken på hjørnet, via utvisning fra skolen, og fram til de følger ordre fra gangstersjefen Saddi. Til slutt ender de opp som fryktløse gangstere der narkohandel og drap blir en del av hverdagen.

Filmen Izzat var med på å sette gjengkriminalitet på dagsordenen. Mange mente at filmen viste et realistisk bilde av gjengkulturen og konfliktene i og mellom gjenger.

Ulrik Imtiaz Rolfsen regisserte også kriminalserien Taxi (trailer), som ble sendt på NRK i 2011. Serien tar opp problemstillinger som mange norske innvandrerungdommer kjenner seg igjen i.

I Brev til kongen møter vi fem personer fra et asylmottak som er på utflukt til Oslo. Karakterenes historier bindes sammen av et brev som 83-årige Mirza skal overrekke kongen. Filmen er regissert av norsk-kurdiske Hisham Zaman.

Etter utdannelsen ved Den norske filmskolen på Lillehammer og gjennombruddet med kortfilmen Bawke har Zaman regissert flere filmer med tematikk knyttet til det flerkulturelle Norge.

Zaman kom selv til Norge som 17-årig flyktning fra den irakiske delen av Kurdistan, og mange har kalt ham et viktig talerør for etniske minoriteter. Zaman debuterte som spillefilmregissør i 2007 med filmen Før snøen faller.

Filmen Import Eksport (trailer) er en lett komedie om arrangerte ekteskap, integrering og tilpassing til det norske samfunnet. Filmen kan sees som et forsvar for arrangerte ekteskap. Kanskje kan en livslang forpliktelse skape kjærlighet?

Filmen handler om norske Jens, som skal gifte seg med pakistanske Jasmin. Problemet er at Jasmins foreldre allerede har lovet henne bort til fetteren. For at Jasmin og Jens skal få lov til å gifte seg, må Jens tilpasse seg den pakistanske kulturen. Slik formidler filmen at det ikke bare er innvandrerne som må tilpasse seg det norske samfunnet, men at tilpassing må skje fra begge sider.

Man kan også se på filmen som en kritikk mot den vestlige kulturen, der man gifter seg av kjærlighet for deretter å skilles. I filmen framheves storfamiliens betydning, noe som kommer til uttrykk i siste scene, der hele familien er samlet.

Filmen Le Regard (klipp) handler om den 70 år gamle franske fotojournalisten Albert Tueis, som oppdager at det er noe som mangler i fotoutstillingen han skal holde. Som 19-åring var Albert fotograf i den franske hæren under den marokkanske frigjøringskampen i 1955. Her var han vitne til at medsoldatene utførte grufulle krigshandlinger mot sivilbefolkningen i Marokko.

Le Regard kan tolkes som et postkolonialt prosjekt som handler om kolonilandenes kultur og forhold til kolonimakten. Flere av de europeiske kolonimaktene har aldri tatt et ordentlig oppgjør med fortida, bare lagt et lokk over det som hendte. Men folk i koloniene har ikke glemt. Filmen Le Regard ser det som hendte, fra de undertryktes ståsted. At franskmannen angrer, er et eksempel på dette perspektivet.