Flermedial historiefortellende journalistikk
Journalistiske arbeidsmetoder må ligge i bunn når du utvikler, produserer og publiserer multimedial journalistikk. Du må være like nøye med presseetikk, kildebruk og åndsverksloven som i andre journalistiske produksjoner.
En digital journalistisk historie formidles gjennom skjerm og er satt sammen av mange medietyper, som tekst, foto, illustrasjoner, video og interaktiviteter. Digitale historier kan avvike fra det øvrige oppsettet til nettavisa. De kan for eksempel presenteres som en journalistisk skrollhistorie og fylle hele skjermen. Skjermmediet gjør det dessuten mulig å lenke mellom ulike nettsider og nettressurser ved hjelp av hyperkoblinger og embedding (innbygging).
Utgangspunktet for arbeidet er likevel journalistisk: Hva er saken? Hvilke forhold skal vi avdekke? Og hvordan skal vi formidle en god, fengende historie til et publikum?
Tenk over
Ifølge Mario García, en journalist som har spesialisert seg på digital historiefortelling, har du mellom fire og seks sekunder for å huke tak i leseren.
Er du enig i at det stemmer?
Den gode historien må ligge i bunn også i historiefortelling på digitale flater. Fortellinga kan være underholdende og humoristisk, eller den kan være følelsesfylt, men uansett er det viktig at publikum kan kjenne seg igjen og bli berørt. I tillegg skal opplevelsene fungere sammen med saklighet og faktaformidling. Journalistiske skrollhistorier er ofte et resultat av gravesaker som går i dybden.
Det er viktig å legge ned krefter i anslaget. Bruk de få sekundene du har i starten til å gjøre leseren nysgjerrig og lese videre.
Eksempel 1: Anslag med glimt fra fester og korte tekster
NRK: På innsiden av festen til 18-åringene
Fortellingen starter med mange bilder av ungdommer som er på fest. Den inneholder også noen korte videoklipp, en del skriftlige sitater fra ungdom og noe kortfattet informasjon om unge og rus. Sitatene fra ungdommene stilt opp sammen med illustrasjoner i neonskilt-stil på svart bakgrunn. Uttrykket er ungdommelig og fragmentarisk.
Blir du nysgjerrig? Passer uttrykket til å skildre ungdom og fest?
Kan du finne en karakter som kan bære historien, og som publikum kan identifisere seg med? Det engasjerer langt mer å lese om ekte personer, for eksempel om Espen på 19 som står ved et viktig veivalg, enn bare å få presentert fakta om et emne.
Du kan vekke publikums følelser for personen ved hjelp av tekst, bilder, video eller grafikk. Skap et utgangspunkt som gjør leseren nysgjerrig, og pek gjerne på noen utfordringer hovedpersonen opplever, eller på spørsmål leseren vil få svar på, om hen klikker seg videre inn eller skroller ned i fortellingen.
Eksempel 2: Spenning i anslag, og følelser i grafisk design
Bergens Tidende: Fem fot under
Du begynner å skrolle. Først ser du mye blå himmel og noen stiliserte skyer, så kommer en hvit fjelltopp til syne, og etter hvert et vinterlig fjellandskap. Du ser snø som virvler nedover fjellsidene og en mørk skikkelse med en skistav i forgrunnen. Den mørke skikkelsen forsvinner bak en fjellkant når du skroller. Nå er bakgrunnen helt svart, og en tekstlinje dukker opp: "Adina Lange ligger begravet under snøen." Videre ser du omrisset av en skikkelse og to korte, spennende tekster: "Fingrene er det eneste hun kan bevege." og "Hun skriker."
Blir du nysgjerrig på fortsettelsen?
Fra bøker, lydprogram og filmer er vi vant med en fast, lineær oppbygning med innledning, hoveddel og avslutning. En multimedial historiefortelling er ikke lineær på samme måten, den gir publikum flere valg, og leseopplevelsen vil gjerne variere fra person til person. Konkurransen om oppmerksomheten er dessuten stor på digitale flater, og leseren kan trykke seg ut til notifikasjoner, andre apper og faner.
Når du lager en flermedial historie, må du skape en struktur og inndeling det er lett å komme tilbake til. Det gjør du ved å bryte opp teksten med mellomtitler, bruke visuelle elementer underveis og skape en navigasjon som oppleves som oversiktlig og brukervennlig.
Eksempel 3: Strukturering av en lang fortelling
Bergens Tidende: Fem fot under
Dette er en lang fortelling med mange elementer. Den er delt opp i flere deler, som alle er nummererte og har fått hver sin tittel (del 1: Savnet, del 2: Søket, del 3: Redningen, del 4: Gaven).
Innad i hver del er tekst, bilder, interaktive kart, sitater og grafiske elementer som skaper brudd og variasjon.
Hvordan opplever du oppsettet og struktureringen? Oppleves stilen som helhetlig?
I tillegg til å sørge for god struktur må du håndtere og organisere mange ulike medietyper. Medietypene skal utgjøre en helhet og passe til temaet og uttrykket du vil skape.
Vær bevisst på hvordan du prioriterer og kombinerer tekst, lyd, video, foto, animasjon, lenker og grafisk design.
Legg gjerne til interaktive elementer, for eksempel en test, en meningsmåling, et kommentarfelt eller andre elementer der brukeren kan medvirke.
Gi leseren valget om hen vil lese mer om deler av saken, for eksempel gjennom utvidbare felt og klikkbare lenker. Eller la leseren selv velge rekkefølgen delene skal undersøkes og leses i.
Sett sammen ulike medietyper og lag delhistorier tilpasset ulike plattformer. Slik kan du nå flere brukere og skape en interessant og sammensatt medieopplevelse.
Eksempel 4: Mange medietyper, og tilpasset mobil
VG: Tindersvindleren
"Tindersvindleren" er satt sammen av mange bilder, skjermbilder, videoklipp, lydklipp og korte tekster og sitater. Noen av bildene har korte titler i svart-hvitt. Enkelte ord er uthevet og forstørret. Alle bildene har et stående format tilpasset mobilen, og å lese fortellingen oppleves som å skrolle i sosiale medier. På skjerm på datamaskinen fungerer fortellingen også, her ligger bildene til venstre og korte tekster og lydklipp til høyre. Bakgrunnen er svart, og tekstene er hvite.
Sammenlign "Tindersvindleren" på pc og mobil. Hvordan synes du leseopplevelsen er på de ulike plattformene, og hva tenker du om virkemidlene som er brukt?
Handgaard, B. (2020). Historiefortelling på digitale plattformer (3. utg). Cappelen Damm Akademisk.