Bargobihttá

Komposisjon

Hvordan blir handlinga fortalt? Hva gjør forfatteren for å skape spenning i romanen? Dette er spørsmåla du nå skal undersøke nærmere. Sagt med andre ord: Du skal se på komposisjonen.

Helten i musikalen Les Miserables, Jean Valjean, og hans hovedmotstander, politimester Javert. Javert presser skaftet av sabelen sin mot Jean Valjeans hals og truer ham. Foto. — I romanen "De elendige" av den franske forfatteren Victor Hugo finner vi et stort persongalleri og flere handlinger, men en sentral karakter er den tidligere straffangen Jean Valjean, som jages av politimesteren Javert. Valjean tvinges til stadig å være på flukt. Govva: Inge Gjellesvik / CC BY-NC-SA 4.0

Hvis du trenger å repetere fagbegrepene som er brukt i denne oppgava, finner du det du trenger på fagstoffsida om komposisjon.

Oppdrag 1: Grunnleggende oppbygning

Fins det ei rammefortelling som hovedfortellinga er satt inn i?
Fins det parallelle handlinger i romanen?
Fins det noen påfallende gjentakelser (f.eks. flere liknende hendinger)?
Eller har romanen helt enkelt éi handling, verken mer eller mindre?

Oppdrag 2: Rekkefølgen handlinga blir presentert i

Blir hendingene fortalt kronologisk (i tidsrekkefølge)?
Eller bruker forfatteren også tilbakeblikk?
Hva er det disse tilbakeblikkene eventuelt viser eller avslører?
Fins det frampek i teksten, det vil si hint om hva som kommer til å skje?

Oppdrag 3: Spenningskurven

Mange fortellinger er bygd opp etter dette grunnmønsteret:

Teksten starter med en eksposisjon eller ei åpning der sentrale personer blir presentert.
Ganske raskt får leseren vite hva som er konflikten i teksten, og vi er over i hoveddelen der det skjer ei konfliktopptrapping eller tilspissing.
Spenninga stiger fram mot et høydepunkt (klimaks) og blir utløst.
Siste del av spenningskurven kalles avtoning eller løsning. Her roer handlinga seg før teksten avsluttes.

En roman inneholder ofte flere konflikter, spenningstopper og vendepunkter. Dessuten er det vanlig å snakke om høydepunkter og vendepunkter i handlinga også i tekster som ikke følger den klassiske spenningskurven.

Roman med tradisjonell spenningskurve

Hvis du synes romanen du har lest har en spenningskurve av denne typen, ser du nærmere på følgende:

Innledning

Hvor høy eller lav er spenninga i starten? Åpner romanen med en rolig presentasjon eller midt i en spennende hendelse?

Spenningstopper

Fins det én eller flere spenningstopper? Hvor finner vi dem i så fall?

Vendepunkter

Hvilke hendinger utgjør eventuelle vendepunkter i romanen? Er noen av disse hendingene også spenningstopper?

Høydepunkt/klimaks

Hvilken scene er den mest spennende?

Avtoning/slutt

Har romanen en rolig avslutning der konflikten løses og trådene samles, eller slutter den mens handlinga er på sitt mest spennende?

Roman uten tradisjonell spenningskurve

Dersom romanen din ikke har noen tradisjonell spenningskurve, kan du se på følgende:

Hvor høy eller lav er spenninga i starten? Åpner romanen med en rolig presentasjon eller midt i en hending?
Starter og slutter romanen på samme sted i en slags sirkelkomposisjon?
Fins det noen vendepunkter og/eller spenningstopper, eller har romanen en mer eller mindre flat spenningskurve?

Innhold i læringssti