Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Næranalyse av filmen Pulp Fiction

Fágaartihkal

Karakterene i Pulp Fiction

Karakterene i postmodernistiske filmer er ofte overflatisk skildret. Vi ser hva de gjør, men vet ikke hva de tenker, og de utvikler seg lite i løpet av filmen. Nesten alle karakterene er skurker.

Overflatiske karakterer skildret med ironi

I postmodernistiske filmer blir gjerne karakterene framstilt som overflatiske. Nesten alle karakterene i Pulp Fiction er små eller store skurker. Vi får vite lite om skurkenes indre liv og tanker.

Karakterene vises ofte i endeløse dialoger ved hjelp av "toskudd". Dette er et brudd med den vanlige måten å filme på, såkalt "shot reverse shot", dvs. at en veksler mellom nærbilder av de ulike karakterene i dialogen. Men når konflikten trappes opp mot klimaks, klippes det mellom nærbilder. Et eksempel er kaféscenen der Jules og Vincent gjør opp med tyvene som stjal kofferten.

I denne scenen hører vi Marsellus snakke. Først etter ca. to minutter ser vi han bakfra:

Karakterene Marsellus (sjefen) og Mia (hans kone) blir presentert med tydelig distanse. Første gang Marsellus er til stede i handlingen, hører vi bare at han snakker, mens kamera hviler på Butch som primært lytter i scenen. Etter ca. to minutter ser vi han bakfra (21:30–23:30).

Kule typer

Men karakterene er ikke helt endimensjonale. De blir framstilt som småkule og til dels reflekterte. Vi får sympati med de mest sentrale karakterene: Vincent, Jules, Butch og Mia. Men vi reagerer lite når bipersoner blir henrettet eller utsatt for groteske overgrep.

  • Vincent framstilles som en forsiktig, snill type som er bevisst at han ikke må gå over streken med Mia. Tilfeldigvis skyter han en type i baksetet på en bil, og litt mindre tilfeldig en del andre. Han er også glad i å dope seg. Imidlertid er han flink til å danse, og han redder Mia fra å dø av overdose. Ved en rekke anledninger sitter han på do, noe som til slutt også blir hans bane.
  • Jules er en reflektert smågangster som har kommandoen under skytedramaet med kofferttyvene og på kaféen. Han siterer stadig bibelvers, primært Esekiel 25, 17. Han tror han har opplevd et mirakel da en kule føk forbi rett over han. Av den grunn bestemmer han seg for å avbryte forbryterkarrieren, og deretter vandrer han ut av filmen.
  • Mia er en fascinerende og forførende kvinne som har laget en pilot til en TV-serie og drømmer om å lykkes med dette. Dessverre liker hun også å sniffe kokain.
  • Marsellus, mafiabossen, blir primært skildret med frykt og distanse. Da han blir påkjørt av Butch, ser vi han overvinklet med hodet nedover i billedrammen. Etter dette skjer det en dreining i maktforholdet mellom Butch og Marsellus. Da Butch på slutten av historien redder Marsellus etter at han er blitt voldtatt og banket opp, ser vi en mer ydmyk framtoning.

Helteegenskaper

Det finnes egentlig ingen helter i filmen, men både Butch og Vincent har visse helteegenskaper. Vincent redder blant annet Mia fra å dø. Butch er kanskje den som tydeligst har egenskaper som helt. Han blir ofte vist forfra i halvnært eller nære bildeutsnitt.

Ved hjelp av kamerakjøring følger vi han bakfra der han er på vei tilbake for å hente klokka som han har et sterkt følelsesmessig forhold til.

Han trosser ordren fra Marsellus om å tape boksekampen og utsetter seg dermed for mange farer som han klarer å overvinne. I stedet for å stikke av etter han har klart å komme seg løs mens Marsellus blir banket opp og voldtatt, redder han fienden sin. Deretter forlater han historien og området for å starte et nytt liv utenfor California.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Sissel Stokkedal.
Maŋemusat ođastuvvon 01/11/2018