Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Journalistikk og innovasjon

Fágaartihkal

Digital og innovativ journalistikk

Teknologi og digital medieutvikling har fått store konsekvenser for journalisten. Nye medier og digital teknologi har endret hvordan journalistikk produseres, distribueres og brukes.
Video: film_konsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Tenk over

Hvordan har digital medieutvikling påvirket journalistikken?

Teknologi og digital medieutvikling har fått store konsekvenser for journalisten. Forskningsbasert kunnskap, innovasjon og nyutvikling er viktig i norske mediehus. Nye medier og digital teknologi har fått konsekvenser for hvordan journalistikken produseres, publiseres og brukes. Mobiltelefonen har for eksempel blitt et viktig verktøy til både å formidle, skape og konsumere journalistisk innhold.

Journalisten må i dag beherske ny teknologi og ulike digitale verktøy for å kunne henvende seg til publikum på nye måter. En digital journalist må vite hvordan algoritmer fungerer, og hvilke virkemidler og visuelle effekter som skaper interesse.

Det blir stadig utviklet nye formater og kanaler for å oppdatere publikum på siste nytt. Mange norske medier har i løpet av de siste årene tatt i bruk Snapchat som kanal for å treffe yngre målgrupper med journalistisk innhold. Dette er et eksempel på innovativ nyhetsformidling som tar i bruk nye digitale sjangre.

Digitalisering og toveiskommunikasjon

Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forbedre og forenkle. Digitalisering beskriver en overgang fra analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger til elektroniske og digitale løsninger. Som for eksempel overgang fra papiraviser til nettaviser.

Medier som har digital teknologi som en grunnleggende forutsetning, blir ofte beskrevet som nye medier, for eksempel nettaviser. Her blir journalistiske saker overført og lagret i digital form.

Digitaliseringen av medieteknologien har endret kommunikasjons- og informasjonsprosessene i de redaksjonelle mediene. Nettaviser, og andre nye medier, har blir mer interaktive – kommunikasjonen mellom avsender og mottaker er blitt viktigere.

Der massemediene før stort sett hadde intensjoner om enveiskommunikasjon, er det nå blitt viktigere med innslag av dialog mellom avsender og mottaker, altså toveiskommunikasjon.

Publikum deltar, i mye større grad enn tidligere, i aktiv dialog rundt redaksjonelt innhold. Redaksjonene får informasjon om hvorvidt sakene treffer, og journalistikken kan tilpasses publikum. Toveiskommunikasjon gir mottakerne mulighet til å stille avklarende spørsmål eller på andre måter reagere på det de ser og hører. Mottakerne er ikke lenger bare passive, og redaksjonene inviterer mer og mer til dialog.

Toveiskommunikasjon innebærer en demokratisering av massekommunikasjonen på den måten at mottakerne har mulighet til å korrigere og utfylle informasjonen som blir gitt.

Innovativ journalistikk

Kunstig intelligens vil uten tvil påvirke journalistikken i årene som kommer. Robotjournalister brukes allerede mye, blant annet til å automatisere den mer rutinebaserte journalistikken. I Bergens Tidende lager for eksempel roboter nå saker om eiendomssalg.

Teknologien skaper uendelige muligheter. Gjennom den virtuelle verden kan en journalist fortelle historier på en helt ny måte. Virtuelle TV-studioer kan tilpasse og endre bakgrunn. Det gir for eksempel muligheter for at en nyhetsreporter kan være virtuelt til stede på et ulykkesområde kort tid etter at en ulykke har skjedd.

I framtiden vil du kanskje kunne ta på deg VR-briller og føle at du er til stede der viktige hendelser skjer.

Medienes samfunnsoppdrag står fast

Selv om mediebransjen og journalistrollen er i stadig endring, er det noen særtrekk som står fast. Objektivitet, kildekritikk og etikk er like viktig nå som før. Medienes samfunnsoppdrag har heller ikke endret seg, og nyhetsmediene har fortsatt en sentral rolle i samfunnet.

Pressen har fremdeles som oppgave å formidle informasjon som gjør at folk kan delta i samfunnsdebatten og ta bevisste valg. Mediene skal fortsette å tale enkeltmenneskets sak mot autoritetene og avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene.

Kilder

Regjeringen.no, Digitalisering i offentlig sektor. Hentet 17. desember 2020, fra https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/

Schwebs, T., Ytre-Arne, B., Østbye, H. (2020) Media i samfunnet. Det Norske Samlaget.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Eva Sophie Wolff-Hansen ja Marte Lindstad Næss .
Maŋemusat ođastuvvon 2020-12-17