Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Etiske problemstillinger i redaksjonelle medier

Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemus ođastuvvon 4.05.2022
Fágaartihkal

Yrkesetikk for journalister

Her er en kort oppsummering av de viktigste yrkesetiske reglene som gjelder for norske journalister og redaktører. Som medieelev bør du følge disse reglene i din egen medieproduksjon.
Videoen handler om de yrkesetiske reglene som er nedfelt i Vær varsom-plakaten, og som journalister må forholde seg til. Videoen er lagd av TV 2 og er noen år gammel. Video: TV2 / CC BY-NC-ND 4.0

Pressens yrkesetiske regler

Vær varsom-plakaten (VVP) er et sett med yrkesetiske normer som gjelder for trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner i Norge. Regelverket er lagd av pressen selv og omfatter hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet. Plakaten ble sist oppdatert i 2021.

I Vær varsom-plakaten finnes det etiske regler som beskriver

  • pressens samfunnsrolle

  • krav til journalisters og redaktørers integritet og troverdighet

  • journalistisk atferd og forholdet til kildene

  • regler for publisering

Den enkelte redaktør og medarbeider er forpliktet til å følge Vær varsom-plakaten, og det etiske regelverket er vedtatt av Norsk Presseforbund. "Alternative" medier som ikke er medlemmer i Norsk Presseforbund, er ikke forpliktet av VVP på samme måte.

Som medieelev bør du forholde deg til Vær varsom-plakaten når du opptrer som journalist i forbindelse med skoleoppdrag.

Guoskevaš sisdoallu

Pressens selvjustis og PFU

I Norge er det pressen selv som har ansvaret for å passe på at de etiske retningslinjene blir fulgt. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund. PFU skal sørge for at pressen følger god presseskikk og reglene i Vær varsom-plakaten.

Pressens faglige utvalg består av sju faste representanter, fire fra mediene og tre fra allmennheten. Mediene er representert ved to redaktører og to journalister.

Kilder og etterrettelighet

Kildekritikk

Journalistikkens verdi står og faller på at publikum har tillit til at pressen er etterrettelig og til å stole på. Grundig kildekritikk er en forutsetning for all journalistikk. Det er også viktig å vise skillene mellom subjektive meningsytringer og informasjon som bygger på fakta.

Kildevern

Journalisters rett til å verne kilder er nedfelt i den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 10. Hensikten med kildevern er blant annet å sørge for at allmennheten får kjennskap til viktig informasjon som kilden ellers ikke ville våge å stå fram med, av frykt for represalier.

Video: film_konsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-11-23