Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Religion og populærkultur

Fágaartihkal

Religion og populærkultur

Religion og populærkultur kan oppleves som to forskjellige verdener. Men hva skjer når de møtes?

I filmtrilogien Ringenes herre, basert på Tolkiens romaner, møter vi et mytisk univers der gode og onde krefter kjemper mot hverandre, og der spesielle gjenstander kan gi mennesker overnaturlige krefter. Tolkien var tydelig inspirert av både norrøn og kristen mytologi.

Religion som medieunderholdning

De populærkulturelle medieuttrykkene vi omgir oss med i dag, inneholder en rekke referanser til religion og religiøse forestillinger. Statistikken sier at vi over tid har blitt mindre aktive i tradisjonelle, organiserte religioner. Mange blir derfor kjent med religion gjennom populærkulturen.

For å bli kjent med religionsmangfoldet i vår tid er det derfor viktig å studere hvordan religion framstilles i populærkulturen.

Populærkultur er kulturelle uttrykk som appellerer til massene. Populærkulturen er stort sett kommersiell. Religion blir på den måten en del av underholdningsindustrien.

Tenk etter

Kan religion ha vært inspirasjonskilde for noen av de filmene, TV-seriene, reklamene eller dataspillene du har vært borti den siste tida?

Populærkultur og religionsdefinisjoner

Tradisjonelle definisjoner som "religion er møte med det hellige" eller "religion er tro på guder" dekker ofte ikke religion i populærkultur. Norske forskere som har jobbet mye med religion og populærkultur, har valgt å bruke disse definisjonene på religion:

  • Religion forstås som "kommunikasjon om og med hypotetiske overmenneskelige vesener" (Gilhus, 2014, s. 10).

  • Religion forstås som et arsenal av forestillinger, handlinger, symboler og fortellinger som bidrar til at kulturelle uttrykk plasseres i en kosmisk sammenheng. Innholdet i arsenalet forstås som ulike former for kommunikative ytringer som er mer eller mindre systematiske (Endsjø & Lied, 2011, s. 18).

Den første definisjonen forklarer religion som kommunikasjon om og med vesener som er utenomjordiske, eller har overnaturlige egenskaper. Den andre definisjonen beskriver i større grad bruk av religiøse forestillinger og symboler i mediekommunikasjon, og hvordan disse kan forstås i en "kosmisk sammenheng".

Jane Skjoldli, førsteamanuensis ved Institutt for kultur og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, forteller om hvordan religion kommer til uttrykk i populærkulturen. Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-SA 4.0

Eksempler på religion i populærkulturen

  • Romanen og TV-serien The handmaid's tale (Tjenerinnens beretning) handler om et dystopisk samfunn der religion brukes som begrunnelse for undertrykkelse.

  • Matrix-filmene kan tolkes ut fra flere religiøse tradisjoner: Blir Neo en slags Messias-figur i det han gjenoppstår (jf. kristendommen)? Er verden vi lever i, en illusjon (jf. hinduismen)? Lever Neo i en tilstand av uvitenhet – som er lidelse – og jobber Morpheus med ham for at han skal få den rette innsikten (jf. buddhismen)?

  • The 99 er en tegneserie basert på Allahs 99 egenskaper. I 2010 ble det laget en serie der heltene fra The 99 slo seg sammen med Justice League of America for å redde verden.

  • Pokémon er inspirert av shintoisme. Flere av dem vi møter, representerer ulike kami (guder) og yokai (ånder).

  • Skrekkfilmene Eksorsisten (1973) og The Omen (1976) handler om hvordan det onde bruker barn for å komme fram i verden.

Hvorfor brukes religion i populærkulturen?

Endsjø og Lied peker på tre hovedgrunner:

  • Religionenes fortellinger har gode handlingsmønstre som lett kan overføres til nye fortellinger. Det kan være fortellinger om kjærlighet og svik, heltedåder og kampen mellom det gode og det onde.

  • Religion gir også innhold til historier der følelser og fascinasjon er sentralt. I katastrofefilmer ser vi for eksempel hvordan en i møte med store kriser kan finne det som er det aller viktigste i livet. I møte med apokalypsen ser en at familie, vennskap og omsorg for andre blir sentralt.

  • I religion finner vi fortellinger som går imot vanlig, etablert logikk. At en jomfru blir gravid eller havet deler seg, kan være eksempler på det. I religiøse fortellinger kan vi også finne monstre, fabeldyr, engler og demoner som kan fungere godt som inspirasjonskilder til nye vesener eller fortellinger. I filmer, TV-serier og dataspill er bilder av den typen vesener noe som kan bidra til både gjenkjennelse og overraskelse.

Hvordan brukes religion i populærkultur?

I den dystopiske romanen The handmaid's tale (Tjenerinnens beretning) av Margaret Atwood og i TV-serien med samme navn, brukes tekster tatt fra Bibelen. Men selv om Atwood bruker tekster fra Bibelen, betyr ikke det at hendelsene er knyttet til kristendommen som vi kjenner den.

I både kristen og muslimsk kunst er det en rik bildetradisjon som framstiller engler. I dag brukes engler som pynt i folks hjem, som glansbilder, som ledd i kurs og terapier, i reklame og som sentrale karakterer i filmer og serier. Det synet vi i dag har på engler, er farget av både religiøse og populærkulturelle framstillinger.

Populærkulturen løsriver altså forestillinger og symboler fra de etablerte religionene og setter dem inn i en ny kontekst der de får en ny betydning. Slik bidrar populærkulturen til å omforme og endre religiøse forestillinger.

Når populærkultur blir religion

Andre populærkulturelle fenomener kan vise til kosmiske sammenhenger og kontekster som ikke er tatt direkte fra religioner, men som likevel kan ha et preg av religiøsitet.

Det økospirituelle budskapet i filmen Avatar er et eksempel på det. Livet på den fiktive planeten Pandora er i økologisk balanse. Nå trues planeten av jordboere som ønsker å okkupere Pandora siden jordkloden allerede er plyndret for naturressurser.

Noen mener at filmen kan ses på som et uttrykk for en voksende global økologisk bevegelse som har form av en religion. Sammen med fanskaren som har oppstått etterpå, er denne filmen også et eksempel på hvordan populærkultur kan omforme og formidle religiøsitet.

Det finnes flere eksempler på at populærkulturelle fenomener kan utvikle seg til religion. Et eksempel er jediisme, som er bygd på George Lucas' Star Wars-univers. Et annet eksempel er spiritualitet basert på Tolkiens bøker og etterfølgende filmatiseringer, fortrinnsvis Ringenes herre-trilogien og Silmarillion.

Fandom

Fandom er en annen side ved populærkulturen som grenser tett opp til religion. Det dreier seg først og fremst om tilhengere av artister eller fotballklubber. Her er det følelsen av fellesskap og ekstase i møte med sine idoler en gjerne trekker fram.

Vi ser også at det kan forme seg en slags kult rundt kjente personer. Et eksempel på dette er Maradona-kirken, etter den kjente fotballspilleren Diego Maradona.

Fordypningsstoff

Spennende artikler og videoer om emnet:

Markus A. Davidsen i ReligionsOraklene: Hva skal til for at fantasy blir religion?

Trine Anker i ReligionsOraklene: Hva har fandom med religion å gjøre?

Kilder:

Anker, T. (2019, 14. mars). Hva har fandom med religion å gjøre? ReligionsOraklene. https://religionsoraklene.no/hva-har-fandom-med-religion-a-gjore/

Botvar, P. K. & Schmidt, U. (Red.). (2014). Religion i dagens Norge: Mellom sekularisering og sakralisering. Universitetsforlaget.

Bøe, M. H. & Kalvig, A. (2020). Mennesker, meninger, makter: En introduksjon til religionsvitenskap. Cappelen Damm Akademisk.

Endsjø, D. Ø. & Lied, I. (2011). Det folk vil ha: Religion og populærkultur. Universitetsforlaget.

Gilhus, I. S. (2014). Medialisering og refortrylling: Religiøs endring i Norge. Din (1), 9–26. https://docplayer.me/17289470-Medialisering-og-refortrylling.html

Lomsdalen, C. (2019, 8. oktober). LL-180: Sissel Undheim om populærkultur i religionsfaget. Lektor Lomsdalens innfall. Lektor Lomsdalen. https://lektorlomsdalen.no/2019/10/ll-180-sissel-undheim-om-populaerkultur-i-religionsfaget/

Penguin. (2019, 19. september). Margaret Atwood on the real-life events that inspired The Handmaid’s Tale and The Testaments. https://www.penguin.co.uk/articles/2019/sep/margaret-atwood-handmaids-tale-testaments-real-life-inspiration.html

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Karen Marie Halden ja Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-01-14