Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Internasjonal mediepolitikk og globalisering

Fágaartihkal

Mediepolitikk i EU

Målet med EUs mediepolitikk er å styrke det europeiske fellesskapet, ta vare på den europeiske kulturarven, fremme europeisk økonomi og være et alternativ til amerikansk medieindustri.

Kulturvern og konkurranseevne

Den europeiske union (EU) er en sammenslutning av europeiske stater som har som hovedmål å sikre fri flyt av varer, tjenester, personer og på tvers av landegrensene i Europa. EU mottok i 2012 Nobels fredspris for sitt arbeid med å sikre freden og øke samarbeidet mellom europeiske stater.

EU har over tid utviklet en felles for medlemslandene. Mediepolitikken er nedfelt i et omfattende regelverk som regulerer produksjon og distribusjon på medieområdet. Hensikten er dels å styrke det europeiske fellesskapet og sikre den europeiske kulturarven, men også å sette europeiske mediebedrifter i stand til å ta opp konkurransen med den amerikanske medieindustrien.

EUs medieprogram

EU har et eget medieprogram som gir finansiell støtte til . Målet for EUs medieprogram er å styrke de europeiske film-, fjernsyns- og spillbransjene samt å medvirke til et sterkere felles europeisk marked for audiovisuelle tjenester.

Slik forsøker EU å demme opp for den stadig sterkere amerikanske dominansen på det audiovisuelle området. Norge deltar også i dette samarbeidet, selv om vi ikke er medlem av EU.

Ønsker standardisering

For brukerne er det irriterende når ulike produsenter utvikler tekniske standarder som gjør at innhold blir låst til bestemte produkter. EU jobber blant annet for å få til faste tekniske standarder for IT og HDTV.

Mer kontroversielt er forslaget om at nasjonale tilsynsorganer for pressevirksomhet skal legges inn under EUs kontrollorgan. Mange hevder at et slikt kontrollregime er i strid med prinsippet om en .

Overvåker mediegigantene

Teknologi- og mediegiganter som Meta (Facebook), Microsoft, Apple og Alphabet (Google) har etter hvert fått en verdensomspennende maktposisjon. EU har flere ganger stilt seg kritisk til de retningslinjene som brukere av maskinvare og datatjenester må forholde seg til. EU har blant annet kritisert Google for å oppbevare opplysninger om folks nettsøk for lenge, og for at selskapet kommersielt utnytter persondata. EU-kritikerne på sin side peker på at EUs eget datalagringsdirektiv åpner for å loggføre all data- og teletrafikk i inntil seks måneder.

Sosiale medier sensurerer i dag innhold som blir publisert på nett. For eksempel kan bilder av personer uten klær bli fjernet, enten det er nyfødte babyer eller toppløse solbadere. Den danske kulturministeren har bedt EU ta affære mot det han mener er brudd på og kunstneres mulighet til digital distribusjon av kontroversielle kunstverk.

EU har også stilt seg kritisk til at Microsoft og Apple tilsynelatende bevisst undergraver posisjonene til andre leverandører av datatjenester og digitalt innhold.

EUs medie- og teknologilover

EUs mediedirektiver er retningslinjer som er styrende for medielovgivningen i alle medlemslandene i EU. Medlemslandene kan i noen sammenhenger vedta strengere regler enn det tilsier.

En annen EU-lovtype er , som er like for alle EU/EØS-land.

På grunn av mellom Norge og EU får EU-lover også innvirkning på mediepolitikken i vårt land.

AMT – direktivet for audiovisuelle medietjenester

AMT står for audiovisuelle medietjenester og omfatter tjenester som formidler både lyd og bilde. AMT rommer både tradisjonell tv og . Fra 2018 omfatter AMT-direktivet også videodelingsplattformer som YouTube og Facebook.

Direktiver inneholder tiltak som skal beskytte barn mot overgrep og hindre publisering av innhold. I Norge har direktivet vært omstridt, blant annet fordi det åpner for i visse typer fjernsynsprogrammer og tillater reklame for alkohol.

GDPR – personvernforordningen

GDPR står for General Data Protection Regulation (personvernforordningen). Hensikten med GDPR er å beskytte individer ved behandling av personopplysninger og regulere fri flyt av slike opplysninger.

GDPR innebærer blant annet at du som bruker av en nettbasert tjeneste har krav på å bli informert på en tydelig og forståelig måte om hva de opplysningene som nettstedet samler inn om deg, skal brukes til, og hvem som får tilgang til denne informasjonen. Du kan også be virksomheter om å slette personopplysninger de har samlet inn.

Selskaper som Meta og Alphabet tjener penger på å selge personopplysninger til selskaper som driver målrettet markedsføring. Slik kan du for eksempel bli lokket til å kjøpe noe du ellers ikke ville ha kjøpt.

DSA – forordning om digitale tjenester

DSA står for Digital Services Act og er et forslag til en forordning om digitale tjenester. DSA inneholder forslag til regulering av dagens internettbaserte tjenester og plattformer. Målet er større demokratisk kontroll av og tilsyn med plattformene og å redusere risikoen for manipulasjon, og ulovlig innhold.

DMA – forordning om digitale markeder

DMA står for Digital Markets Act og er et forslag til en forordning om digitale markeder. DMA skal bidra til en mer åpen og rettferdig plattformøkonomi og hindre atferd som er skadelig for konkurransen og forbrukerne.

De store globale plattformleverandørene fungerer i dag som portvakten for den informasjonen som når ut til oss som forbrukere. Målet med DMA er å sørge for at disse aktørene ikke misbruker den makten de har, til å motarbeide innovasjon, frie forbrukervalg og konkurranse fra andre selskaper.

DSM – digitalmarkedsdirektivet

DSM står for Digital Single Market. Formålet med digitalmarkedsdirektivet er å sikre opphavsrett, særlig når det gjelder digital og grensekryssende bruk av beskyttet innhold.

Kilder

Kaldestad, Ø. H. (2018, 25. mai). Dette betyr de nye personvernreglene for deg. Forbrukerrådet. Hentet 15. desember 2021 fra https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/dette-betyr-de-nye-personvernreglene-for-deg/

Lund, A. (2014). Kultur og media. iEuropa. Hentet 15. desember 2021 fra https://ieuropa.no/2014/01/kultur-og-media/anneml/

Regjeringen (u.å.). Søk i EØS-notatene. Hentet 15. desember 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/sok/id615429/

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-12-15