Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Internasjonal mediepolitikk og mediesystemer

Fágaartihkal

Pressefrihet og overvåkning i USA

USA vil gjerne framstå som en forkjemper for demokratiske idealer og pressefrihet. Likevel ser vi at mobil- og internettrafikken blir overvåket, at prinsippet om kildevern er under press, og at journalister har blitt diskreditert av myndighetene.

En liberalistisk mediepolitikk

Grunnlovsfestet pressefrihet

Frie medier er en grunnpilar i et . Pressefrihet ble derfor innarbeidet i USAs 1. grunnlovstillegg i 1789.

Hvis jeg måtte velge mellom en regjering, men ingen aviser, eller aviser, men ingen regjering, så ville jeg valgt det siste.
Sitat fra USAs tredje president, Thomas Jefferson, i 1787.

På verdensbasis framstår USA ofte som en forkjemper for og . Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken oppfordret for eksempel Kina i 2021 til å respektere retten til frie og uavhengige medier i Hongkong.

Medier og markedsliberalisme

I USA finner vi i dag mange av verdens største medie- og teknologiselskaper. Det er resultatet av en mediepolitikk som bygger på utstrakt markedsliberalisme. Selskaper som 21st Century Fox‎, WarnerMedia‎, Discovery, Netflix, Alphabet (Google), Meta (Facebook) og Amazon dominerer i dag det globale mediemarkedet.

Radio- og fjernsynsselskapene er stort sett kommersielle og lever av reklameinntekter. Mangfoldet av kommersielle aviser er stort. Det finnes noen riksdekkende aviser, men de fleste er regionale.

Stort mediemangfold, men få nyhetskilder

Det finnes et stort mangfold av medier i USA. Medier er nemlig en vare på markedet på linje med andre produkter. Men mangfoldet skyldes også at USAs befolkning består at mennesker med ulik kulturell, religiøs og språklig bakgrunn.

En typisk amerikaner ser likevel bare på én stor tv-kanal. Informasjon ut over dette henter vedkommende fra og .

Et polarisert nyhetsbilde

I et liberalt demokrati skal mediene prinsipielt være uavhengige av statsmakten. I 1949 innførte USA The Fairness Doctrine, med prinsipper som skulle sikre en partinøytral nyhetsdekning i tv og i radio og sikre en fri offentlig debatt. Men doktrinen var politisk kontroversiell, og den gjaldt heller ikke for kabelselskaper og aviser, eller senere for innhold distribuert over internett.

Nyhetsdekningen i ledende aviser og de største tv-selskapene i USA er i dag preget av de politiske holdningene til de som stemmer på demokratene. Som en motvekt formidler medieselskaper som Fox News, Breitbart News Network og en rekke «Talk radio»-stasjoner høyreorienterte synspunkter som mange republikanere er enige i.

De fleste amerikanere velger informasjonskanaler som støtter opp under de oppfatningene de har fra før. Dette bidrar til et sterkt samfunn.

Liten tillit til mediene

En undersøkelse fra 2020 viser at befolkningen i USA har liten tillit til mediene. 45 prosent stoler på mediene de selv bruker, og bare 29 prosent stoler på nyhetsjournalistikken generelt, mens 14 prosent stoler på sosiale medier. En gallupundersøkelse fra 2017 viste at bare 14 prosent av de republikanske velgerne hadde tillit til at mediene i stor eller rimelig grad dekket nyheter på en måte.

Diskreditering av journalister

Mistilliten til journalister økte da Donald Trump tiltrådte som president i USA i januar 2017. Han stemplet alle kritiske journalister som løgnere, og valgte i stedet å kommunisere direkte med amerikanske borgere via Twitter. På den måten forsøkte han å sette den kritiske pressen ut av spill, noe som rokker ved grunnleggende prinsipper for pressens rolle i et demokratisk samfunn.

I løpet av de siste årene har tallet på journalister i USA sunket med 30 000. Dette tomrommet er trolig i stor grad fylt av informasjon i sosiale medier – informasjon som ikke er underlagt .

Forslag til regulering av sosiale medier

President Trumps fasinasjon for Twitter forsvant da Twitter i 2020 merket deler av innholdet han publiserte, som . Trump ble senere utestengt fra alle de store sosiale mediene i USA. Som en motreaksjon truet han med å stenge de sosiale mediene. Florida og Texas har i etterkant forsøkt å få vedtatt en lov som gjør slik utestenging ulovlig.

Presidenten foreslo videre at Twitter, Facebook og Google skal kunne bli straffeforfulgt for innhold som blir publisert på deres plattformer.

Trumps etterfølger, president Joe Biden, har også uttalt seg kritisk om sosiale medier. Han har blant annet hevdet at Facebook har bidratt til å ta livet av folk gjennom å spre falsk informasjon om koronavaksiner. Men de reguleringene som ble foreslått i 2021, handlet først og fremst om å hindre de store fra å misbruke markedsmakten sin.

Overvåkning av journalister og vanlige borgere

På tross av prinsipper om ytringsfrihet og pressefrihet tyder en rekke avsløringer på at amerikanske myndigheter overvåker journalister og motarbeider fri flyt av informasjon. Dette framstår som et , sett i lys av det amerikanske frihetsidealet.

Overvåkning av nett og mobil

Siden angrepet på World Trade Center 11. september 2001, som amerikanerne ofte kaller "nine eleven", har USA innført en rekke overvåkningstiltak som rammer deres egne borgere.

I juni 2013 avslørte den britiske avisa The Guardian at den militære amerikanske etterretningstjenesten NSA (National Security Agency) har overvåket telefontrafikken til flere millioner telefonabonnenter.

Senere har det kommet fram påstander om at etterretningen har tilgang til serverne til selskaper og tjenester som Microsoft, Yahoo, Alphabet (Google), Meta (Facebook), Paltalk, AOL, Skype, YouTube og Apple.

Overvåkning av journalister

En måned før saken i The Guardian i 2013 avslørte det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP) at telefonlinjene deres hadde blitt overvåket av amerikanske myndigheter. Over 100 AP-journalister skal ha blitt kartlagt.

Like etterpå kom neste skandale: En journalist hos Fox News, James Rosen, hadde blitt overvåket ved at amerikanske myndigheter skaffet seg tilgang til journalistens private e-post og telefon.

Krenking av pressefrihet og kildevern

Den amerikanske regjeringen hevder at det er straffbart for en journalist å akseptere gradert informasjon fra en kilde. Kritikere har lenge advart om at det å slå ned på såkalte "leakers" (noen som lekker informasjon) er skadelig for frie medier.

Kildevernet er et sentralt prinsipp for pressen, og det er et kategorisk prinsipp. Retten til kildevern er blant annet fastslått i artikkel 19 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.

Kilder

Gustavson, M. (2020, desember). Mediekrigen som river USA i filler. Aftenposten Innsikt. Hentet 5. januar 2022 fra https://www.aftenposteninnsikt.no/usa/mediekrigen-som-river-usa-i-filler

Løkke, E. (2017, 13. juli). Det amerikanske demokratiet i krise: Fra Tocqueville til Trump. AmerikanskPolitikk.no. Hentet 5. januar 2022 fra https://www.amerikanskpolitikk.no/2017/07/13/amerikanske-demokratiet-krise-alexis-tocqueville-donald-trump/

Moen, O. O. (2021, 14. juli). Medier i USA. Store norske leksikon. Hentet 5. januar 2022 fra https://snl.no/medier_i_USA

The Online Library of Liberty (u.å.). Jefferson’s preference for "newspapers without government" over "government without newspapers" (1787). OLL. https://oll.libertyfund.org/quote/jefferson-s-preference-for-newspapers-without-government-over-government-without-newspapers-1787

Reuters Institute, University of Oxford. Digital News Report. https://www.digitalnewsreport.org/

Åmås, K. O. (2021, 18. januar). Norge har de mediene USA hadde trengt nå. Aftenposten. Hentet 5. januar 2022 fra https://www.aftenposten.no/meninger/i/869wyA/norge-har-de-mediene-usa-hadde-trengt-naa

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal ja Jan-Arve Overland.
Maŋemusat ođastuvvon 01/05/2022