Fire filmer om dypfeiker
Begrepet dypfeik kommer av det engelske ordet deepfake, som er en kombinasjon av uttrykket "deep learning" (på norsk: "dyp læring"), en måte maskiner lærer på, og uttrykket "fake" (på norsk: "falsk").
I dag kan KI-drevet videoteknologi brukes til å manipulere både ansiktet og stemmen til en person som opptrer i en video. Teknologien blir for eksempel brukt av pornobransjen for å få det til å se ut som om kjente skuespillere deltar i sexscenene.
I undervisningsfilmen fra Medietilsynet og Faktisk.no ser vi også eksempler på hvordan USAs tidligere presidenter Barack Obama og Donald Trump tilsynelatende kommer med utsagn som de aldri har ytret. Dypfeiker har derfor potensiale til å understøtte politiske konspirasjonsteorier.
I utgangspunktet var dypfeikteknologien ment å skulle støtte teksting og oversetting av tale og være et verktøy i reklame- og filmbransjen.
Det er svært krevende å få en manipulert video til å se ekte ut. NRKbeta er en avdeling i NRK som tester ut ny teknologi. Som et eksperiment har de benyttet ulike verktøy som kan kombinere bilder og lyd fra flere videoopptak.
Ved å skifte ut ansiktet til Jon Almaas har de fått det til å se ut som at skuespilleren Bjarte Tjøstheim opptrer i rollen som karakteren Kopperud i komiserien Side om side. De har også eksperimentert med ulike språk og manipulert et nyhetsinnslag fra Dagsrevyen slik at det høres ut som at nyhetsankeret Yama Wolasmal snakker samisk.
Dypfeiker kan få store konsekvenser, både for deg som enkeltperson og for samfunnet. Havner du i konflikt med noen, kan vedkommende hevne seg ved å manipulere et videoopptak som får det til å se ut som at du sier eller gjør noe galt.
De som ønsker å ramme en politisk motstander, kan forvrenge hva politikeren faktisk sier, eller få vedkommende til å framstå som forvirret. Dette ble blant annet gjort for å ramme de amerikanske politikere Barack Obama og Nancy Pelosi.
Den teknologiske utviklingen gjør det vanskeligere å avsløre falske nyheter. Heldigvis er det krevende å få manipulerte videoer til å se ekte ut, og av og til er det enkelt å se at noen har jukset. Det gjør at vi etter hvert blir mer kritiske til det vi ser og hører, og ikke tar alt for god fisk.
Dypfeiker kan være vanskelige å avsløre. Det forteller elever på Engebråten skole. Vilde Kaasen Krogsrud fra prosjektet Tenk hos Faktisk.no har en del tips til hvordan man kan avsløre falske videoer:
Hvor er videoen publisert, og hvem er avsender?
Hva står avsenderen for?
Hva har avsenderen sagt eller publisert tidligere?
Hva sier andre kilder du stoler på, om denne avsenderen?
Hvorfor er denne videoen publisert?
Hvilke påstander framsettes i filmen, og stemmer disse med det som formidles av andre kilder?