Rimmønstre
De fire vanligste rimmønstrene er parrim, kryssrim, omsluttende rim og balladerim.
Parrim
Parrim kaller vi det når enderimene på slutten av verselinja er plassert etter hverandre i formen aabb. Dette gjør for eksempel Arnulf Øverland i det kjente kampdiktet "Du må ikke sove" (1937):
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, (a)
og hvem der kan bli den neste, de henter. (a)
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? (b)
Kan dere absolutt ingenting gjøre? (b)
Kryssrim
Kryssrim er når enderimene kommer i annenhver verselinje: abab. Øverland bruker også dette rimmønsteret:
Jeg våknet en natt av en underlig drøm, (a)
det var som en stemme talte til mig, (b)
fjern som en underjordisk strøm - (a)
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig? (b)
Omsluttende rim
Når første og fjerde linje rimer på hverandre, og andre og tredje rimer (abba), kaller vi det omsluttende rim. Øverland skriver:
Hele kjelleren her er full, (a)
og alle kaserner har kjeller ved kjeller. (b)
Vi ligger og venter i stenkolde celler, (b)
vi ligger og råtner i mørke hull! (a)
Balladerim
Rimmønsteret 0a0a er balladerim. Det betyr at bare andre og fjerde linje rimer. I diktet "Einsamflyger" (1957) bruker Halldis Moren Vesaas balladerim:
Barn, ikkje le av den fuglen (0)
som flaksar så hjelpelaust av stad. (a)
Vinden har skilt han frå dei andre (0)
som flyg over havet i ei jamn, tett rad. (a)
Guoskevaš sisdoallu
En oppgave der du både skal finne rim, rimmønster og lage egne rim.
Litteratur
Vesaas. H.M. (1957). Einsamflygar fra Utvalde dikt. Oslo. Achehoug & Co.
Øverland A. (1937). Du må ikke sove fra Den røde front. Oslo. Tiden.