Musikk som identitetsmarkør
I denne oppgava skal vi se på hvordan musikk er en identitetsmarkør i utdrag fra to bøker.
En identitetsmarkør er mer eller mindre bevisste valg mennesker tar for å markere identitet. Blant annet kan valg av klær være med på å forme identiteten din. Det samme gjør måten du snakker på. I tillegg kan altså musikken du hører på, vise både individuell tilhørighet og gruppetilhørighet.
Sitt sammen i grupper. Diskuter de tre påstandene under:
- Musikken du hører på, sier mye om deg som person.
- Noen musikksjangre er bedre enn andre.
- Jeg hører bare på bra musikk.
- Musikken jeg hører på, er med på å markere identiteten min.
Avslutt med å fortelle hverandre hva slags musikk dere hører på. Mener de andre på gruppa at musikkvalget ditt definerer deg som person?
Du skal straks lese utdrag fra to tekster der jeg-personene hører på hiphop. Handlinga er lagt til 1990- og tidlig 2000-tallet, da hiphop fortsatt ikke ble regnet som mainstream-musikk.
Se dokumentaren på NRK.no om da hiphopen kom til Norge: "Takin Ova - Historien om norsk hiphop". Noter ned svar på spørsmålene under:
- Hva forteller intervjuobjektene at tiltaler dem ved hiphop?
- Hvordan viser dokumentaren at hiphop og identitet hører sammen?
- Hiphop er opprinnelig en subkultur. Det var en sjanger som gikk mot gjengse normer og verdier. Hvordan synes du det kommer til syne i dokumentaren?
- Hvordan var hiphop en identitetsmarkør da den kom til Norge?
Les tekstutdrag 1 fra Tante Ulrikkes vei om Jamal og utdraget fra Third Culture kids av Leo Ajkic.
- Pek på deler av teksten som viser at Jamal og Leo Aikic ser på seg selv som outsidere i Norge.
- Trekk ut sitater som viser hvor viktig musikken er for dem.
- Kjenner du musikken de hører på? Hvis ikke – finn fram musikkvideoer og hør på noen av artistene de nevner. Hvordan vil du karakterisere musikken?
- Lag en kort presentasjon av de to figurene, der du viser hvordan de bruker musikk som identitetsmarkør. Legg vekt på sammenligne dem i presentasjonen. Husk å bruke sitater fra utdragene.
Guoskevaš sisdoallu
I romanen Tante Ulrikkes vei beskriver to unge gutter livet sitt i bydelen Stovner utenfor Oslo. Les utdragene.
"Brorskap og enhet" er skrevet av Leo Ajkic. Teksten er publisert i boka Third Culture Kids (Naqvi, 2019).