Njuike sisdollui
Bargobihttá

Eksempeltale

Se nærmere på en eksempeltale som følger den enkle taledisposisjonen .

Eksempeltale

Kjære elever i klasse 2BUA!

"Enhver sak har to sider", sier vi gjerne. Og det stemmer i hvert fall når det gjelder de to små skurkene fra barnelitteraturen som jeg har tenkt å si litt om i dag.

Nå lurer dere kanskje på hvem det er jeg har tenkt å snakke om? Jo, det er to små krabater som dere sikkert kjenner. De er lettere berykta fordi de har herja rundt i tennene til en gutt som heter Jens – ja, riktig, Karius og Baktus, det er det de heter.

Mannen som har skapt disse to små karene, heter Thorbjørn Egner. Vet dere hvor gammel historia om Karius og Baktus er? – Over 70 år, faktisk! Men fortellinga er fortsatt veldig populær blant barn.

En kunne lett tenkt at disse to tannbakteriene egentlig bare er to skurker, og gudskjelov at Jens blei kvitt dem! Men vi har jo også litt sympati med de to stakkarene som til slutt blir skylt ut av munnen til Jens og ender opp drivende på en flåte langt ute på havet. Det kommer av at de blant annet også har positive og sterke egenskaper, og de skal jeg nå se litt nærmere på.

For det første: Karius og Baktus er gode brødre. De tar vare på hverandre og hjelper hverandre slik brødre skal, ingen lar den andre i stikken.

For det andre: Karius og Baktus er arbeidsomme! De jobber jevnt og trutt med å bygge hus i tennene til Jens, her ligger ingen på latsiden!

Og for det tredje: Karius og Baktus er mye mer selvstendige enn Jensemann! I motsetning til Jens klarer de seg uten mamma som passer på dem.

Som jeg sa innledningsvis: Enhver sak har to sider. I boka om Karius og Baktus er det strengt tatt Karius og Baktus som er skurkene, mens Jens, tannlegen, mora, tannbørsten og boret alle kjemper det godes sak. Men som dere har hørt, har Karius og Baktus ei rekke egenskaper som vi setter pris på hos andre – og som vi alle sammen kunne tenkt oss å ha selv.

Derfor vil jeg avslutte med å si: Hipp-hipp-hurra for Karius og Baktus, norsk barnelitteraturs mest sympatiske skurker!

Oppgave

Eksempeltalen følger stort sett den enkle oppskrifta du nå kjenner til.

  1. Del opp talen i innledning, hoveddel og avslutning. Hvor er overgangene?
  2. Forklar kort hva de enkelte avsnitta handler om. Kan du knytte avsnitta til konkrete kulepunkter i oppskrifta?
  3. Hvilke råd er det taleren har fulgt, hva slags grep og tips har hen utnytta?