Saktekster

De fleste tekstene vi leser, er saktekster. Felles for alle saktekster er at de handler om virkeligheten, om verden vi lever i. Utover dette kan saktekster være svært ulike. Alt fra matoppskrifter, sikkerhetsinstrukser, møtereferater og nyhetsartikler til brev, kåseri og essay er saktekster.

Begrepene saktekst og sakprosa brukes ofte om hverandre, men saktekstbegrepet har strengt tatt en noe videre betydning: Saktekst dekker både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, mens sakprosa først og fremst brukes om tekster der det skrevne ord spiller ei viktig rolle.

Sakprosatekstene kan deles inn i to hovedgrupper: funksjonell sakprosa og litterær sakprosa. Vi skal se litt nærmere på hva som skiller de to gruppene.

Funksjonell sakprosa

Til den funksjonelle sakprosaen regner vi alle brukstekstene vi møter i hverdagen og i samfunns- og yrkeslivet. Disse tekstene har gjerne en helt konkret, praktisk funksjon: Branninstruksen forteller oss hva vi skal gjøre hvis det brenner et sted, bilreportasjen informerer oss om nye biler på markedet, og matoppskrifta hjelper oss å lage en ny matrett. I mange tilfeller er det helt uviktig hvem som har skrevet teksten. Det som teller, er at teksten gjør jobben sin, at den fungerer etter hensikten. Vi kan derfor kalle brukstekstene for funksjonell sakprosa.

Litterær sakprosa

Litterær sakprosa er sakprosatekster som er skrevet av navngitte forfattere som vender seg til offentligheten. Denne typen sakprosa finner vi som oftest i bøker og tidsskrifter, av og til også i andre massemedier. Eksempler på litterær sakprosa er essay, kåseri, biografier, reiseskildringer og artikler om ulike emner.

Vi forventer ikke at vi skal ha direkte praktiske nytte av en litterær sakprosatekst, men vi har selvsagt forventninger til lesinga. Vi ønsker kan hende å lære mer, vi vil vite hva andre tenker, vi vil glede oss over godt språk eller rett og slett underholdes. Virkeligheten kan ofte være minst like spennende som fantasien!