Naturen er din mester
Min venn, spring opp – legg boken vekk,
før du gror fast i stolen.
Min venn, spring opp – sett bort ditt blekk,
kom, bli med ut i solen!Se hvordan den har spredd sin glans
og farget all-naturen,
så blomster trer i vårlig dans
nedover hele uren.Det er et trist og håpløst strev
å bare lese bøker.
Nei, lytt til lerkens friske sang –;
du finner, hvis du søker!Og triller fra en måltrost gav
forstand til mange prester.
Tre frem for lysets sannhetskrav:
Naturen er din mester.Hun gir oss av sin overflod.
Vårt sinn og hjerte vet
at hennes eget hjerteblod
er kraft og kjærlighet.En stemning fra en vårgrønn plett
kan si deg mer om han,
om oss, om dem, om galt og rett
enn noen lærde kan.Skjønn er Naturens harmoni.
Vår brysomme forstand
vil gå det ekte rett forbi.
Vi dreper, hvis vi kan.Så, nok av formler og idé –.
Pakk vekk det golde skinn.
Gå ut i skogen og ta med
et varmt og følsomt sinn.
Kilde
Uthaug, G. 1978. Drømmesyn : dikt fra engelsk romantikk. Oslo: Solum Forlag AS.
Guoskevaš sisdoallu
Hvordan prøver en moderne sakprosatekst skrevet av en professor, og et romantisk dikt, å overbevise deg om at du bør være mer ute i naturen?