Hva kjennetegner fagartikkelen som handler om tekst i kontekst?

I Vg1 skreiv du fagartikkel, så du kjenner til sjangeren fra før. Da vet du kanskje at du i en fagartikkel først og fremst skal vise kunnskap om et emne, men også at du skal vise evne til selvstendig refleksjon.

I Vg2 og Vg3 vil du gjerne bli bedt om å skrive fagartikler om skjønnlitteratur, sakprosa eller språklige emner.

La oss ta et eksempel. Si at du har fått denne oppgaven utdelt:

Skriv en fagartikkel der du greier ut om og drøfter hvordan familien blir framstilt i moderne tekster og norrøn litteratur. Velg tekster selv.

Ei slik oppgave krever at du viser hvordan et tema går igjen i både nyere og eldre tekster. Da må du sammenlikne tekstene og vise likheter og forskjeller mellom dem. Du skal spesielt se på hvordan temaet "familie" blir behandla i tekstene.

Du skal skrive akademisk

I en fagartikkel skal du skrive akademisk. Det som kjennetegner akademisk skriving, er først og fremst at den er objektiv og saklig. Det betyr ikke at du ikke har lov til mene noe når du skriver akademisk, men du må holde disse meningene i bakgrunnen. Hovedformålet er nemlig å opplyse om eller drøfte et emne. "Synsing" er altså noe du bør unngå i en fagartikkel. Unngå derfor setninger som "Jeg likte godt denne teksten."

Du skal bruke pålitelige kilder

Når du påstår noe om en sak, bør du bruke kilder. Har du lest om hvordan familien skildres i norrøne ættesagaer på SNL.no, så oppgi kilden i teksten din. Unngå det som framstår som useriøse blogger og andre upålitelige kilder. For eksempel er tekster skrevet av andre elever en upålitelig kilde.

Les gjerne mer om hvordan du kan sjekke kilder på Kildekompasset.

Et synonym for begrepet "greie ut" er "forklare". Det vil altså si at du skriftlig skal forklare en leser om et faglig emne.

Om du løser oppgava som handler om familien i litteraturen, så må du altså fortelle leseren din hvordan familien framstilles i noen utvalgte tekster.

Mange tror at å drøfte bare betyr å komme med for- og motargumenter om en sak. Det er jo greit når du blir bedt om å drøfte ei problemstilling som "Bør vi forby pelsoppdrett?". Men hva skal du egentlig gjøre når du skal drøfte tekster?

Å drøfte betyr i denne sammenhengen at du skal "granske" eller "utforske". Se for deg deg selv som en detektiv: Du skal, i overført betydning, bruke et forstørrelsesglass og gå inn i ulike tekster for å undersøke hvordan disse skildrer et tema. Skriver du for eksempel fagartikkel om familien i litteraturen, skal du først ta for deg en tekst og gjøre deg opp en mening om hvordan forfatteren har behandla temaet. Deretter må du finne bevis i teksten for påstanden din.

Et eksempel på drøfting av litteratur

Du kan vise hvordan et tema blir behandla på ulike måter ved å sammenlikne tekstene. Når du skriver "Mens den norrøne teksten viser at storfamilien var viktig, viser den moderne teksten at kjernefamilien har overtatt hovedrollen.", drøfter du temaet familien i litteraturen.

Vi ser på ordlyden i oppgava om familien i litteraturen en gang til. Hvis du skal skrive en fagartikkel om litteratur, vil nok det vanlige være at oppgava ikke er så enkel som "grei" ut og "drøft" tekster. Kanskje vil den heller se slik ut:

Skriv en fagartikkel der du drøfter hvordan familien blir framstilt i moderne tekster og norrøn litteratur. Grei i tillegg ut om den kulturhistoriske konteksten til tekstene. Velg tekster selv.

Som du ser, så har det nå blitt lagt til et ledd der du ikke bare blir bedt om å skrive om tekster, men også den "kulturhistoriske konteksten" de kom ut i.

En ekspert forklarer

Førsteamanuensis Henning Fjørtoft forklarer begrepet på denne måten:

Et eksempel

Når du jobber med å forstå både den historiske og kulturelle konteksten en tekst kom ut i, jobber du med den kulturhistoriske konteksten. Den historiske konteksten forstår du nok: Du skal vise hvordan tekstene speiler det som skjedde i samfunnet på denne tida. Men når vi legger til ordet "kultur" og får kulturhistorisk, så betyr det at du også skal vise kunnskap om den tekstkulturen teksten kom ut i.

For eksempel: Handler stort sett alle norrøne sagaer om modige menn, så var det kanskje sånn at dette var et ideal på denne tida? Da har du studert tekster fra perioden og kan si noe mer om konteksten enn akkurat hva som skjedde i vikingtida. Du har også forstått hvordan vikingene tenkte og hvilke verdier de hadde. Litteraturen fra denne tida speiler nemlig dette.

Et avsnitt som handler om familien i norrøn litteratur og kulturhistorisk kontekst, kan helt konkret se slik ut:

Legg merke til at omtalen av konteksten viser kunnskap om både historien og andre tekster som ble gitt ut samtidig.

Men hvordan skal du egentlig gå fram hvis du blir bedt om å skrive en fagartikkel der du skal greie ut om og drøfte tekster i kulturhistorisk kontekst? Det er naturligvis ingen fasit på dette, men vi foreslår denne prosessen:

1. Les en modelltekst. Å lese eksempler på gode tekster i den sjangeren du skal skrive før du skriver selv, er alltid nyttig. Da vil du få mer innsikt i hva sjangeren krever, og du kan plukke opp tips om både innhold og oppsett av egen tekst.

2. Idémyldre og finn gode kilder. Du bør alltid sette av god tid til idémyldringsfasen før du skriver. Da vil skrivinga antakeligvis gå lettere. Et godt tips er å først gå gjennom idémyldringsfasen aleine, deretter i grupper og så til sist i plenum i klassen. Årsaken er at du da vil ha idéer fra alle medelevene med deg inn i skrivefasen. Når du skal skrive en fagartikkel der du må vise kunnskap, bør du i tillegg finne kilder om emnet. Del gjerne kildene med hverandre i grupper og drøft om de er pålitelige.

3. Lag en disposisjon. Ordne alle momentene du ønsker å skrive om i ei logisk rekkefølge.

4. Skriv hoveddelen og få tilbakemelding. Nå kan du sette i gang med å skrive. Det kan være lurt å vente med innledninga til etter du har skrevet hoveddelen. Årsaken er at innledninga skal presentere hoveddelen, og du er jo ikke sikker på innholdet i hoveddelen før denne er ferdig. Underveis bør du få tilbakemelding fra lærer og/eller medelever.

5. Skriv innledning, avslutning og tittel. Spar disse momentene til slutt. Da kan du bruke tittel, innledning og avslutning til å skape en elegant rød tråd i teksten din.

6. Sluttfør teksten. Helt til slutt må du sluttføre teksten, altså lese godt gjennom den før innlevering. Du må endre eventuelle uheldige eller upresise formuleringer og rette skrive- og tegnsettingsfeil.