Tre som materiale

Trestammen består av ulike deler eller soner. De har ulike funksjoner:

Bark

er døde celler som beskytter trestammen mot uttørking og skader.

Bast

inneholder levende celler som leder næringsstoffer fra bladene til andre deler av treet. Bast kalles også silvev.

Kambium

består av celler som deler seg. Det er her treet vokser og "legger på seg".

Ved

er døde celler som leder vann fra rota til alle deler av treet.

Yteveden

transporterer vann og næringsstoffer oppover i treet.

Kjerneveden

kalles også marg. Dette er døde celler som bidrar til å holde treet oppe.

Vårved

er de lyse og store cellene som dannes om våren.

Sommerved

er de små og mørke cellene som dannes om sommeren.

Noen av egenskapene til trevirke:

• stor styrke og stivhet i forhold til vekta, sammenliknet med andre materialer
• lav varmeledningsevne
• lav elektrisk ledningsevne
• lett å bearbeide og sammenføye

• lett tilgjengelig

At tre har lav varmeledningsevne, gjør at det holder godt på varmen. Derfor er tre et varmt materiale å ta på. Det er en god egenskap når vi skal være i nærkontakt med produktet, enten det er ei bordplate eller et tregulv.

Sopp

Med tilgang på fuktighet vil sopp kunne bryte ned trevirket nokså raskt. Denne prosessen kalles gjerne råte.

Insekter

Enkelte billearter borer seg inn i treverket og spiser det. Hulrommene som dannes, kan også brukes til å legge egg i. Forekomsten av billene er knyttet til fuktighet i ved eller luft. Stokkmaur kan grave seg inn i treverk som er råteskadet og lage reir i trevirket.

UV-stråling

Trevirke som utsettes for sollys, vil over tid bli grått og sprøtt. Dette skyldes at energien i lyset bryter ned ligninet, det stoffet som holder cellene i veden sammen. Uten lignin vil veden bli løs og porøs.

Når vi skal bestemme oss for hvilken tresort vi skal bruke til konstruksjon eller for å lage gjenstander, kan det være nyttig å vurdere egenskaper som

• hvilket fuktighetsinnhold trevirket har
• hvor mye det krymper når det tørker
• hvor mye det sveller når det trekker til seg vann
• hvilken styrke trevirket har
• hvilken tetthet trevirket har (densiteten)

Så lenge det er en balanse mellom hvor mye trevirke vi tar ut fra skogen, og hvor mye som får vokse opp igjen, kan vi si at tre er en fornybar ressurs. Når treet vokser, tar det opp $$ {\mathrm{CO}}_2$$ fra lufta. Dermed vil $$ {\mathrm{CO}}_2$$ bindes opp i trevirket, både i det levende treet og i produkter vi lager. Når trærne hogges, vil de naturlig nok ikke kunne ta opp mer $$ {\mathrm{CO}}_2$$. Ny skog som plantes, vil på sikt kompensere for dette, men det tar mange år før $$ {\mathrm{CO}}_2$$-opptaket fra skogen er à jour igjen.

Det aller meste av skogbruket i Norge er underlagt standarder for bærekraftig skogbruk. I disse standardene stilles det blant annet krav til å gjennomføre miljøregistrering, rydde bekker for hogstavfall og reparere kjøreskader i terrenget.

PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes)

Dette er ei internasjonal merkeordning for tre- og papirprodukter som skal sikre bærekraftig skogbruk. Det stilles en rekke krav til hvordan hogsten av gjennomføres for å kunne få bruke dette merket, blant annet at man skal

• kartlegge økologisk viktige områder (nøkkelbiotoper)
• ta hensyn til spillplasser for storfugl og orrfugl
• sette igjen noen store trær, trær langs bekker og noen døde trær

I tillegg stilles en rekke krav til hvordan skjøtsel av skogen, før den hogges, skal foregå.

FSC – Forest Stewardship Council

FSC er ei merkeordning som omfatter alle ledd i verdikjeden: skog, produsenter og ferdige produkter. For å kunne bruke dette merket stilles det blant annet krav om å ikke bruke tømmer fra

• ulovlig hogst
• skoger med høy verneverdi
• genmodifiserte trær

• produsenter som ikke overholder "tradisjonelle rettigheter og borgerrettigheter"