Parlamentarisme og maktfordeling
Fra 1884 har vi hatt et parlamentarisk system i Norge. Hva har det gjort med maktfordelingen mellom Storting og Regjering?
I Norge har vi fra 1814 fulgt maktfordelingsprinsippet og fordelt statsmakten på tre institusjoner:
- den lovgivende makt – Stortinget
- den utøvende makt – Regjeringen
- den dømmende makt – domstolene
Disse institusjonene skulle i stor grad være uavhengige av hverandre, men siden 1884 Norge hatt et system der regjeringen hele tiden har vært avhengig av støtte fra Stortinget. Dette er kjernen i parlamentarismen.
- Hva er fordelene med å fordele makten på tre institusjoner?
- Undersøk: Hvorfor oppstod behovet for et parlamentarisk system på slutten av 1800-tallet?
- Drøft én av påstandene:
- Parlamentarismen gjør Norge mer demokratisk.
- Det er viktig for demokratiet at Stortinget har mest makt.
- Innføringen av parlamentarismen i 1884 førte til en svekkelse av maktfordelingen.
Guoskevaš sisdoallu
CC BY-SADán lea/leat čállán Eivind Sehested Zakariassen.
Maŋemusat ođastuvvon 05/28/2020