Njuike sisdollui
Bargobihttá

Parlamentarisme og maktfordeling

Fra 1884 har vi hatt et parlamentarisk system i Norge. Hva har det gjort med maktfordelingen mellom Storting og Regjering?
Kongen, stortinget og domstol. Illustrasjon.
I Norge er makten delt mellom Kongen (regjeringen), Stortinget og domstolene. Govva: Erik Dyrhaug / CC BY-NC 4.0

I Norge har vi fra 1814 fulgt maktfordelingsprinsippet og fordelt statsmakten på tre institusjoner:

  • den lovgivende makt – Stortinget
  • den utøvende makt – Regjeringen
  • den dømmende makt – domstolene

Disse institusjonene skulle i stor grad være uavhengige av hverandre, men siden 1884 Norge hatt et system der regjeringen hele tiden har vært avhengig av støtte fra Stortinget. Dette er kjernen i parlamentarismen.

  1. Hva er fordelene med å fordele makten på tre institusjoner?
  2. Undersøk: Hvorfor oppstod behovet for et parlamentarisk system på slutten av 1800-tallet?
  3. Drøft én av påstandene:
    1. Parlamentarismen gjør Norge mer demokratisk.
    2. Det er viktig for demokratiet at Stortinget har mest makt.
    3. Innføringen av parlamentarismen i 1884 førte til en svekkelse av maktfordelingen.

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Parlamentarisme

Hva betyr det at vi har et parlamentarisk system i Norge? Hvordan fungerer det i praksis?

Fágaávdnasat
Maktfordeling

Filosofen Montesquieu hevdet at den som har makt, er tilbøyelig til å misbruke den. Derfor bør makten i et samfunn fordeles på flere.