Makt

Makt vil si at man har evnen og muligheten til å få andre til å gjøre som man vil, også hvis det man vil de skal gjøre, er noe de ellers ikke ville ha gjort. Når noen utøver makt, er det alltid slik at det er et ikke-likeverdig forhold mellom partene. Makt er et begrep som kan ha forskjellige definisjoner i ulike sammenhenger.

Det er avgjørende for en som har makt å kunne legitimere makten sin. En mor kan legitimere sin makt overfor barnet gjennom det faktum at hun er voksen og vet bedre, eller at hun har det juridiske ansvaret for oppdragelsen av barnet. En statsleder kan hevde at makten er gitt av Gud, slik det var tilfelle med de eneveldige europeiske kongene på 16- og 1700-tallet. Makten kan være gitt av folket, slik det er i et demokrati. Adolf Hitler legitimerte det tyske folkets rett til å herske over verden gjennom å påstå at de var et overlegent folkeslag. Så lenge folket er overbevist eller ikke tør å protestere, trenger ikke grunnlaget for legitimeringen være godt.

Det er viktig å skille makt fra autoritet. Hvis man har autoritet, kan man få gjennomslag for sine mål uten at det skjer mot andres vilje. Vi kan si at autoritet er makt med legitimitet. Det er også viktig å huske på at makt ikke bestandig er det samme som tvang. Tvang er bare en av måtene man kan utøve makt på – for eksempel gjennom militær makt. Man kan også utøve makt ved hjelp av overtalelser eller gjennom vareproduksjon og varebytte.

Vi skiller mellom militær, økonomisk og ideologisk makt. Hvordan makten utøves, kommer an på hvilke midler det er tilgang på, om maktbruken er legitim, og hva man ønsker å oppnå.

Med militær makt mener vi militære styrker. Størrelsen på et lands militære styrke har noe å si for hvor stor militær makt et land oppfattes å ha i det internasjonale samfunnet. Når vi sier størrelsen her, mener vi ikke bare hvor mange soldater eller våpen styrken har, men også hva slags type våpen. Et land med langdistanseraketter og atomvåpen vil være overlegent et land med et stort antall soldater.

De fleste land holder seg med militær makt for å beskytte seg selv mot angrep utenfra. Militær makt kan også brukes som en trussel eller til konkret å gå til angrep på andre land. I tillegg kan militær makt brukes i borgerkriger. FN-pakten sier at det bare er FNs sikkerhetsråd som har rett til å bruke militær makt i internasjonale konflikter. En annen stat kan derimot bruke militær makt i selvforsvar. FN-pakten understreker at det er forbudt med angrepskrig.

Økonomisk makt er oftest knyttet til rikdom og fordeling av goder. Økonomisk makt kan blant annet være basert på adgang til naturressurser eller kontroll over produksjonsmidler. En arbeidsgiver sørger for lønnen til de ansatte, og har dermed økonomisk makt over arbeidstakerne sine. En stats handlekraft henger nært sammen med statens økonomiske ressurser. Her er ikke store land alltid mer handlekraftige enn små.

Naturressurser som er spesielle for et område og som andre nasjoner og selskaper har stort behov for, f.eks. i industriell utvikling som mobiltelefoner, vil ha stor makt i forhandlinger når det gjelder pris på eksport av disse naturressursene.

G7-landene sammen med EU har stor økonomisk makt i verden, da dette er de ledende industrialiserte landene. Dette er et lukket forum der de møtes til samtaler og for å forbedre handelen seg i mellom.

I en periode het forumet G8, da Russland også var med. Da Russland invaderte Krimhalvøya i Ukraina i 2014, reagerte de andre medlemslandene med å stenge russerne ute, og gruppen ble etterpå hetende G7. For Russland fikk det store økonomiske konsekvenser, fordi det begrenset mulighetene til å handle med andre land.

Ideologisk makt er makt over tanker, verdier, følelser og selvoppfatning. Vi kan si at det handler om å kunne påvirke andre uten å bruke økonomisk eller militær makt. Den ideologiske makten ligger i de begrepene som gir mening til verden omkring oss. Vi kan si at ideologisk makt er en form for myk makt eller «overtalelsens makt». En aktør kan bruke felles verdier og tanker for å oppnå støtte og på den måten ha ideologisk makt.

De politiske partiene både i Norge og i andre demokratier står for forskjellige ideologier. I en valgkamp vil ideologiske motsetninger mellom de forskjellige politiske partiene bli ekstra synlige.

I det internasjonale samfunnet handler makt om hvilke muligheter en stat eller organisasjon har til å få gjennom sine ønsker og behov. Den tredelingen av makt i lovgivende, utøvende og dømmende som vi finner i demokratiske stater, har vi ikke i det internasjonale samfunnet. Dette innebærer at noen blir gitt rett, og maktbruk kan dermed oppleves urettferdig. Noen har bestemt at deres beslutninger er mer legitime enn andres.