Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Annuitetslån: avbetaling

Avbetaling (delbetaling) er en måte å finansiere et kjøp på, for eksempel av et TV-apparat.

Når vi kjøper noe på avbetaling, betyr det at vi låner kjøpesummen og betaler tilbake en sum for eksempel hver måned. Tilbud om avbetaling kan vi som regel få der vi gjør handelen.

Eksempel

Vi ønsker å kjøpe et TV-apparat som koster 14 999 kroner. Dette skal være et godt tilbud på denne TV-en, men vi har ikke penger nå til å betale denne summen. Forhandleren gir oss følgende tilbud om finansiering i form av en avtale om avbetaling.

  • Vi låner hele kjøpesummen. Det er ikke noe utsettelsesgebyr (gebyr i forbindelse med å opprette avbetalingsordningen).
  • Vi betaler 1 000 kroner hver måned inntil hele kjøpesummen er betalt inn.
  • Renta er 1,75 prosent per måned.
  • Det er et periodegebyr på 50 kroner per måned.

Når vi betaler inn en fast sum hver termin (her: hver måned), kaller vi lånet et annuitetslån. De fleste låneavtaler nå er avtaler med denne lånetypen.

Her er det fint å sette opp et regneark for å se hvor mye dette lånet koster oss, men først regner vi på den første innbetalingen, som kommer en måned etter kjøpet.

Vi ønsker blant annet å finne ut hvor lenge vi må betale inn 1 000 kroner hver måned. Hvorfor kan vi ikke regne ut dette ved å dele den totale kjøpesummen på 14 999 kroner på det vi betaler hver måned?

Forklaring

De 1 000 kronene vi betaler inn hver måned, skal også dekke renteutgiftene og månedsgebyret på 50 kroner. Det er bare resten av innbetalingen etter at dette er trukket fra, som går med til å betale ned på lånet. Derfor går det lengre tid før lånet er nedbetalt.

Hvor mye av den første innbetalingen er renter?

Løsning

Her må vi regne ut 1,75 prosent av 14 999 kroner. Vi får at renta er

14 999 kr·1,75100=262,48 kr

Hvor mye betaler vi ned på lånet med det første avdraget?

Løsning

Terminbeløpet på 1 000 kroner skal dekke månedsgebyret og rentene. Det er bare resten av terminbeløpet etter at månedsgebyret og rentene er trukket fra, som går til å betale ned på lånet. Summen som blir brukt til å betale ned på lånet, blir

1 000 kr-262,48 kr-50 kr=687,52 kr

Hva blir restlånet etter den første innbetalingen?

Løsning

Vi må trekke svaret i den forrige oppgaven fra lånesummen på 14 999. Resultatet blir

14 999 kr-687,52 kr=14 311,48 kr

Vil restlånet minke med en fast sum for hver innbetaling?

Forklaring

Nei, det vil ikke det. Delen av innbetalingen som går til å betale ned på lånet, vil øke etter hvert fordi rentedelen blir mindre og mindre etter som restlånet minker. Vi betaler altså mer og mer ned på lånet etter hvert som tida går.

Regneark til eksempelet

Nå er det på tide å lage regnearket for dette lånet. Det kan se ut som på bildet ovenfor, der vi starter med å lage et passende inndataområde. Der legger vi inn så mange av opplysningene som mulig. Så lager vi følgende kolonner:

  1. en kolonne med innbetalingsnummer (nummerering som starter på 1)
  2. en kolonne med innbetalingene (terminbeløpet, som er likt for hver måned)
  3. en kolonne med renteutgiftene
  4. en kolonne med månedsgebyret (som også er likt for hver måned)
  5. en kolonne der avdragsdelen blir regnet ut (altså den delen av innbetalingen som går med til å betale ned på lånet)
  6. en kolonne der restlånet blir regnet ut

Prøv å lage regnearket etter oppskriften over.

Vis formlene i regnearket

Regnearket gir oss en oversikt over alle innbetalingene og hva de går til. Dette kaller vi også en nedbetalingsplan.

Merk at vi bruker rad 8 bare til å sette opp restlånet i starten, som er lik 14 999 kroner. Årsaken til det er at vi i rad 9 og nedover hele tida bruker tall fra raden over (restlånet etter den forrige innbetalingen). Vi lager formlene i rad 9 og kopierer dem nedover i regnearket.

Kan vi bruke dette regnearket til å finne ut hvor mange betalingsterminer det blir på dette lånet?

Svar

Ja, det kan vi. Dersom vi går ned til rad 26 i regnearket, ser vi at restlånet er blitt mindre enn terminbeløpet. På rad 27 er restlånet negativt. Det betyr at det siste avdraget ikke trenger være så stort som 1 000 kroner. Den siste terminen har innbetalingsnummer 19 og blir derfor det siste av totalt 19 terminer.

Merk at på bildene over har vi skjult radene 8 til og med 24 i regnearket.

På teorisida Annuitetslån med regneark (ndla.no) ser vi mer på hvordan vi kan få regnet ut størrelsen på det siste terminbeløpet.

Nedenfor kan du laste ned regnearket til eksemplet på denne sida.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Bjarne Skurdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-09-08