Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Reise – tekstlesing

Dán lea/leat čállán Hui Ding ja Ole Fossgård.
Maŋemus ođastuvvon 21.04.2020

Grammatikkforklaringer

CC BY-SA 4.0

Få en grunnleggende forståelse av grammatikken i leksjonen.

Fágaartihkal

Forklaringer til grammatikk til leksjon 1

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen Reise.

1. 一直 yìzhí

一直 yìzhí er et adverb som egentlig betyr «rett fram», men også i overført betydning «hele tiden; stadig». Sammenlign:

A. 超市在哪儿?

Chāoshì zài nǎr?

«Hvor er supermarkedet?»

一直走。

Yìzhí zǒu.

«Gå rett fram.»

B. 你暑假去哪儿?

Nǐ shǔjià qù nǎr?

«Hvor drar du i sommerferien?»

我暑假一直在北京。

Wǒ shǔjià yìzhí zài Běijīng.

«Jeg er i Beijing hele sommerferien.»

I likhet med et adverb kommer 一直 yìzhí foran verbet, og som regel også foran adverb som bù, dōu og hěn hvis de er til stede.

2. Verb- le

Tidligere har setnings-le blitt forklart, som er viktig å holde adskilt fra såkalte verb-le. Selv om setnings-le og verb-le skrives med samme tegn () og uttales likt, har de forskjellige betydninger og bruksmåter i setninger. Les gjerne forklaringen til setnings-le om igjen først (kinesisk 1, leksjon 10), og les deretter forklaringen under om verb-le for å forstå forskjellene bedre:

Verb-le brukes etter verb og markerer at en handling er avsluttet. Hvis verbet har et objekt, plasseres verb-le etter verb + objekt dersom objektet er umodifisert. Sammenlign:

买了

两张

飞机票。

mǎi le

liǎng zhāng

fēijīpiào

v

mod.

o

Setningen her uttrykker ikke bare at flybilletter er kjøpt, men at to stk. flybilletter er kjøpt. Objektet 飞机票 fēijīpiào – «flybilletter» – er altså modifisert (videre kategorisert) av 两张 liǎng zhāng – «to stykk». I slike setninger skal verb-le plasseres rett bak verbet.

Dersom objektet er «nakent» og ikke har noen modifikasjon foran seg, betrakter man verb + objekt som en enhet og plasserer verb-le etter denne enheten, for eksempel slik:

了。

mǎi

piào

le.

v

o

Flere faktorer kan spille inn på bruken av verb-le i mer kompliserte setninger, men de ovennevnte syntaksreglene er viktige som utgangspunkt. Oppsummering:

1. Nakent objekt:

我昨天跳舞了。

Wǒ zuótiān tiàowǔ le.

Etter v-o

2. Kvantifisert (mod.) objekt:

我吃了两个菜。

Wǒ chī le liǎng ge cài.

Etter v, før o

3. Spesifisert (mod.) objekt:

我们看了中国电影。

Wǒ kàn le Zhōngguó

diànyǐng.

Etter v, før o

Nekting av verb-le:

Skal man nekte en setning med verb-le, er ikke formelen bù + le. En handling som IKKE har blitt avsluttet, uttrykkes ved hjelp av 没(有) méi yǒu + verb, for eksempel slik:

-你吃饭了吗?

Nǐ chīfàn le ma?

«Har du spist?»

-我没有吃。

Wǒ méi yǒu chī.

«Jeg har ikke spist.»

Sammenlign også følgende:

我昨天喝了两瓶啤酒。

Wǒ zuótiān hē le liǎng píng píjiǔ.

«I går drakk jeg to flasker øl.»

我昨天没有喝酒。

Wǒ zuótiān méi yǒu hē jiǔ.

«I går drakk jeg ikke.»*

*Merk at man ikke trenger å kvantifisere objektet til en handling som ikke har blitt utført, med mindre man vil vektlegge en kontrast:

我没有喝

瓶,我喝了

瓶!

Wǒ méi yǒu hē liǎng píng, wǒ hē le píng! – «Jeg drakk ikke to flasker, jeg drakk fire

3. a

a markerer et utrop og kommer på slutten av setninger hvor man vil legge ekstra vekt på det man sier, for eksempel

好啊!

Hǎo a! – «Veldig bra!». En annen sammenheng det brukes i (som i denne leksjonen) er når man oppsummerer flere ting i en improvisert rekkefølge. I setningen

比如说长城啊,颐和园啊,故宫啊

… Bǐrú shuō Chángchéng a, Yíhéyuán a, Gùgōng a... kommer «Den kinesiske mur, Sommerpalasset, Den forbudte by ...» som en oppramsing av steder vedkommende vil besøke, og hvert enkelt sted er derfor etterfulgt av partikkelen

a.

4. 又... 又... yòu ...yòu …

又... 又... yòu ...yòu … er et fast mønster der to verbalfraser knyttes sammen. I setningen 你这样又可以去旅游又可以省钱! Nǐ zhèyàng yòu kěyǐ qù lǚyóu yòu kěyǐ shěng qián! brukes dette mønsteret til å uttrykke at de to handlingene «å reise» og «å spare» begge lar seg gjennomføre i den gitte situasjonen.

又... 又... yòu ...yòu … brukes også ofte sammen med tilstandsverb (adjektiv) når man vil påpeke to parallelle egenskaper ved noe, omtrent som «både ... og ...» på norsk. Eksempel:

她的男朋友又高有帅。 Tāde nánpéngyou yòu gāo yòu shuài. – «Kjæresten hennes er både høy og kjekk.»

中国菜又便宜又好吃。 Zhōngguó cài yòu piányi yòu hǎochī. – «Kinamat er både billig og godt.»

Merk at strukturen 一边…一边… yìbiān ...yìbiān ..., som brukes når to verbhandlinger utføres samtidig (se leksjon 3), skiller seg fra 又... 又... yòu ...yòu ..., som brukes når to særtrekk eller handlinger beskrives i samme sammenheng.

5. 一点儿 yìdiǎnr og 有点儿 yǒudiǎnr

I. 一点(儿**)yìdiǎn(r)

一点 yìdiǎn betyr «litt» og brukes for å uttrykke en begrenset mengde av nomenet eller nominalfrasen det står til. Eksempel:

你想不想喝一点茶?

Nǐ xiǎng bu xiǎng hē yìdiǎn chá?

«Vil du drikke litt te?»

她会说一点法语。

Tā huì shuō yìdiǎn fǎyǔ.

«Hun snakker litt fransk.»

一点

yìdiǎn tar samme plass syntaktisk som et eventuelt tallord + målord. Sammenlign:

我想看一点电视。

Wǒ xiǎng kàn yìdiǎn diànshì.

«Jeg vil se litt TV.»

我想看一本好书。

Wǒ xiǎng kàn yì běn hǎo shū.

«Jeg vil lese en god bok.»

II. 有点(儿**) yǒudiǎn(r)

Adverbet 有点儿 yǒudiǎnr bør forstås og brukes som en enhet, selv om det består av kjente komponenter. Sammensetningen 有点儿 yǒudiǎnr brukes foran tilstandsverb (adjektiv) for å uttrykke betydningen «litt», men opptrer forskjellig syntaktisk fra 一点儿 yìdiǎnr, som brukes til å modifisere nomen. Sammenlign følgende:

那个男人有点儿胖。

Nà ge nánrén yǒudiǎnr pàng.

«Den mannen er litt tjukk.»

*那个男人一点儿胖。

*Nà ge nánrén yìdiǎnr pàng.

Analysen er som følger:

有点儿 yǒudiǎnr

pàng

adverb

tilstandsverb

有点儿 yǒudiǎnr – «litt» – opptrer altså på samme måte som for eksempel adverbet hěn – «veldig» – syntaktisk, selv om de to uttrykker forskjellige grader/betydninger.

Merk også at 有点儿 yǒudiǎnr foran tilstandsverb, som i eksempelet over, ofte brukes i en litt negativ forstand: «Han er litt tjukk», «Han er litt treg», «Han er litt sleip», osv.

** -r er valgfri. Betydningen er den samme.

6. huì

Tegnet huì brukes på kinesisk til å skrive flere ord med forskjellige betydninger. Ordet huì i denne leksjonen betyr «å kunne»; «å beherske», og det brukes for tillært evne/kunnskap. I leksjonen brukes det om tillært språkkunnskap:

你不会讲日语。

Nǐ bú huì jiǎng rìyǔ.

«Du snakker ikke japansk.»

我的家人都会讲一点英语。

Wǒde jiārén dōu huì jiǎng yìdiǎn yīngyǔ.

«Alle i familien min snakker litt engelsk.»

Tilsvarende kontekster kan for eksempel være følgende:

你会说中文吗?

Nǐ huì shuō zhōngwén ma?

«Snakker du kinesisk?»

你会开车吗?

Nǐ huì kāichē ma?

«Kan du kjøre bil?»

我不会跳舞。

Wǒ bú huì tiàowǔ.

«Jeg kan ikke danse.»

我爸爸不会唱歌。

Wǒ bàba bú huì chànggē

«Faren min kan ikke synge.»

OBS! Ordet néng, som også oversettes med «å kunne», må skilles fra huì. néng brukes om evne ut fra om situasjonen eller eksterne omstendigheter tillater det. néng blir forklart mer i detalj senere.

Guoskevaš sisdoallu

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Øystein Krogh Visted.
Maŋemusat ođastuvvon 03/07/2017