Det perifere nervesystemet er koblet til sentralnervesystemet i ryggmargen, og når ut til alle deler av kroppen. Impulser fra sanser og muskler gir informasjon til sentralnervesystemet. Signalene tolkes og impulser sendes den andre veien, slik at vi kan reagere hensiktsmessig på stimuli.
Kvinnekropp med nervesystem. Govva: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0
Hva er det perifere nervesystemet?
Det perifere nervesystemet består av nerver som går ut fra hjernestammen (hjernenerver) og nerver som går ut fra ryggmargen (spinalnerver). Nervene forgreiner seg til stadig mindre nerver slik at de når ut til alle deler av kroppen. I denne delen av nervesystemet formidles signaler fra hjernen til de ulike kroppscellene.
Signaler fra kroppscellene sendes tilbake til hjernen, som svært hurtig tolker disse og sender ut nervesignaler som i sin tur setter i gang nødvendige reaksjoner i kroppen. Det perifere nervesystemet blir koblet sammen med sentralnervesystemet i ryggmargen.
Reaksjonsredning. Govva: Svein Ove Ekornesvåg / CC BY-NC-SA 4.0
Det utoverledende nervesystemet
Denne delen av det perifere nervesystemet er delt i en viljestyrt (somatisk) og en ikke-viljestyrt (autonom) del.
Det viljestyrte systemet bruker motoriske nerver og sender signaler fra ryggmargen til skjelettmusklene. Vi kan selv bestemme når signaler skal sendes.
Ved stressituasjoner, slik som her under basehopping i Kuala Lumpur, aktiveres det sympatiske nervesystemet. Govva: SHAMSHAHRIN SHAMSUDIN / CC BY-NC 4.0
Det ikke-viljestyrte systemet bruker autonome nerver og sender signaler til hjerte, blodårer og forskjellige kjertler i kroppen. Det autonome nervesystemet er uavhengig av bevisstheten vår.
Det ikke-viljestyrte systemet deles videre inn i det parasympatiske nervesystemet, som er aktivt når du hviler og føler deg avslappet, og det sympatiske nervesystemet, som aktiveres ved stress og i kampsituasjoner.
Det innoverledende nervesystemet
I det innoverledende nervesystemet sendes informasjon fra kroppens sanseceller gjennom sensoriske nerver, via ryggmargen og til hjernen, som tolker signalene.
Refleks
En refleks er en ufrivillig reaksjon som spres gjennom motoriske og sensoriske nerver. Nervesignalene i en refleks går ikke til hjernen, men «snur» i ryggmargen. Dette gjør at reaksjonstiden blir svært kort, og at vi derfor reagerer lynraskt med reflekser. Refleksreaksjoner beskytter oss. Tilbaketrekningsrefleksen, som trer i kraft hvis du for eksempel tar på noe varmt, gjør at du unngår å brenne deg. Når en baby drikker melk fra morens bryst eller suger på tommelen, er dette styrt av barnets sugerefleks.
Babyer har mange medfødte reflekser, blant annet sugerefleks. Govva: Science Photo Library, NTB scanpix / CC BY-NC-SA 4.0
En refleks begynner med at en sansecelle blir stimulert og sender nerveimpulser gjennom de sensoriske nervecellene. I ryggmargen er de sensoriske nervecellene koblet til motoriske nerveceller i synapser. De sender nerveimpulsene direkte videre til muskelen uten at signalene går veien om hjernen.
Både dyr og mennesker har mange medfødte reflekser som griperefleks, dykkerefleks og sugerefleks.
