Immunforsvaret

Mange av forsvarsmekanismene er medfødte, slik at vi allerede som spedbarn er godt beskyttet mot smitte.

Men kroppen kan også lære å beskytte seg mot mikroorganismer. Det kaller vi ervervet forsvar.

• En hel og frisk hud. Hel hud hindrer skadelige mikroorganismer i å trenge inn i kroppen. Alle skader i huden, sår og rifter, er mulige åpninger for sykdomsframkallende mikroorgansimer.
• Slimhinner og tårevæske beskytter kroppsåpninger som ikke kan være dekket av hud.
• Flimmerhår i luftveiene, øyevipper og øyebryn hindrer mikroorganismer, støv og partikler i å komme inn i kroppen.
• På huden, i fordøyelsessystemet, i kjønnsorganene og mange andre steder har vi en normalflora av «snille» mikroorganismer som hjelper til med å bekjempe sykdomsframkallende organismer.
• I magesekken har vi i tillegg magesyre som dreper mange mikroorganismer som følger med maten vi spiser.

• Når fremmede stoffer har kommet inn i kroppen, er det først og fremst de hvite blodcellene som har jobben med å bekjempe dem.
• Vi har to hovedtyper hvite blodceller:
  • Eteceller. Disse cellene spiser og fordøyer fremmede celler som finnes inne i kroppen.
  • Angrepsceller. Fremmede celler har et annet mønster, antigener, på overflaten enn kroppens egne celler. Angrepscellene produserer antistoffer som fester seg på overflaten til de fremmede cellene, slik at de blir ufarlige. Noen av angrepscellene kaller vi huskeceller. Disse cellene husker tidligere inntrengere, slik at hvis kroppen blir angrepet av samme smittestoff senere, er de klare med antistoffene med en gang. Vi sier da at vi har blitt immune.
• Lymfesystemet har en viktig funksjon fordi det har mange hvite blodceller og hjelper til med å frakte vekk avfallsstoffer fra nedbrytningen av fremmedstoffer.
• Kroppen har i tillegg evne til å reparere skader. Sår gror, og nye celler og nytt vev dannes etter behov.