Njuike sisdollui

Fágaávnnas

Renhold som grunnleggende smitteverntiltak

En del mikroorganismer kan holde seg levedyktige i støv og urenheter over lengre tid, og støv og skitt kan bli reservoar for smitte. Godt renhold reduserer både antallet mikroorganismer og deres muligheter for formering.
Mann vasker trapp. Foto.
Raba gova ođđa siiddus

Det er alltid en viss mengde støv, mikroorganismer og andre partikler på gulvet. Jo større mengden er, jo mer virvles opp ved bevegelse og arbeid. Når synlig støv og urenheter er fjernet, er innholdet av mikroorganismer i miljøet passelig lavt.

Utstyr

Alt utstyr som personalet og brukerne kommer i kontakt med, bør holdes regelmessig reint. Derfor er det viktig at rengjøringsutstyr brukes riktig, og ikke blir reservoar for mikroorganismer. Utstyret må heller ikke fungere som transportør av smitte fra område til område.

Vaskeservanter er alltid sterkt forurensede. Det samme er toalettseter. De inneholder hudflora fra ulike brukere. Faren for smitte er likevel liten dersom det ikke er søl. Søl av blod, avføring, sekret og liknende skal umiddelbart tørkes opp med cellestoff eller papir som kastes med en gang. Deretter skal området vaskes og desinfiseres.

En institusjonsservant med såpe, hånddesinfiksjon og fuktighetskrem. foto.
Raba gova ođđa siiddus

Daglig rengjøring

Daglig rengjøring gjøres ved å bruke vann tilsatt rengjøringsmiddel (fuktig mopping er vanlig). Fuktig rengjøring binder støvet og hindrer at mikroorganismer blir virvlet opp. Områder som berøres av mange hender, skal vaskes daglig. Det er viktig at vi ikke overser noen områder ved denne daglige rengjøringen.

Dersom det samme utstyret brukes på flere områder, skal vi alltid begynne i de reneste områdene og gå mot de mindre rene. Er ikke dette mulig, skal alt brukt rengjøringsutstyr byttes til rent, eventuelt rengjøres eller desinfiseres før vi går videre til neste område.

CC BY-SADán lea/leat čállán Jørn Stordalen.
Maŋemusat ođastuvvon 03/23/2020

Oahppanresurssat

Hygiene i arbeid med mennesker