Kildearbeid i dramaserier

Når vi lager innhold, er publikum det første vi tenker på.
Innholdsutvikler i NRK, Ellen Ramstad

I NRKs utviklingsavdeling starter det kreative arbeidet med å forstå målgruppa og hvilke behov de har. De stiller spørsmål som "hvem vil vi treffe med det nye vi skal skape?" og "hvilke behov har disse, som vi kan tilfredsstille?" Grundig research og målgrupperetting i idéutviklingen er sentralt for å skape innhold som treffer.

Produksjonsprosessen i NRK starter ofte med research. En egen analyseavdeling i NRK får i oppdrag å finne relevante personer som kan brukes som kilder i produksjoner. De starter gjerne med å undersøke hva som finnes av skriftlige rapporter med tall og statistikk om målgruppa fra før. Tallmateriale kan vise hvilke medieplattformer og sosiale medier målgruppa bruker, og hva de ser på skjermen. Når analyseavdelingen har funnet relevante data, presenterer de resultatene for innholdsutviklerne.

Da kan prosessen fortsette, blant annet med fokusgrupper eller lengre dybdeintervjuer med representanter fra målgruppa, for å finne ut mer.

Ungdomsserien Skam løftes ofte fram som et godt eksempel på hvordan du kan arbeide med kilder i utviklingen av et konsept.

Da Julie Andem fikk i oppdrag av NRK å vinne tilbake ungdomsseerne, startet hun med kildearbeidet. Hun gjennomførte over femti dybdeintervjuer med ungdommer og dro på skolebesøk for å kartlegge ungdommers behov.

Arbeidet med kildene avdekket at 16-årige jenter trengte å styrke selvfølelsen sin. Denne innsikten ga serieskaper Andem en tydelig bestilling fra start og resulterte i Skam – en serie som skulle hjelpe jenter med å sette grenser. Serien ble raskt populær, både i Norge og i andre deler av verden, i løpet av 2015.

Nytten av Facebook og fokusgrupper

I dramaserien Rådebank ville NRK treffe målgruppa unge gutter på bygda. Istedenfor å basere idéutviklingen på eksisterende tall og antagelser om bygdeungdom, ville skaperne møte målgruppa i en tidlig fase av produksjonen.

Informasjon ble skaffet ved hjelp av fokusgrupper og dybdeintervjuer med bygdeungdom og med rånermiljøet, og ble utgangspunktet for utviklingen av karakterer og hendelser i serien.

I tillegg opprettet NRK en privat gruppe på Facebook slik at de kunne kommunisere direkte med ungdommene i målgruppa. Dette ble en nyttig kanal for å få innspill og justere produksjonen underveis, spesielt i manusarbeidet.

Kildearbeidet avdekket målgruppas behov

Gjennom systematisk bruk av kilder i utviklingen av Rådebank fant NRK ut at unge gutter på bygda trengte å snakke mer om følelser. Dermed kunne de gå videre i idéutviklingen og starte et kreativt arbeid som møtte dette behovet.

T-banetur til Oslo øst

Da NRK skapte dramaserien 17 gjorde de blant annet research på Stovner i Oslo øst og på den østgående t-banelinja. Her traff de unge som kunne gi dem et innblikk i hverdagslivet på østkanten i Oslo. Dette arbeidet var helt nødvendig for å forstå målgruppa som de ville treffe med dramaserien: ungdom i Groruddalen i Oslo øst.

Kildene bidro i manusskrivingen

Noen av kildene ble også etter hvert invitert med inn i skriveprosessen for å sikre rett språkbruk og væremåte. For NRK og prosjektleder Nora Ibrahim var det viktig at gutta på 17 år i Groruddalen kjente seg igjen i serien. Serien skulle være så realistisk at historien kunne ha vært sann, ellers ville ikke innholdet treffe målgruppa.

Hauger, K. K. (2018, 19. juni). Nytt østkantdrama treffer NRK-sjefen: - Jeg er selv fra Groruddalen. Kampanje.com. https://kampanje.com/medier/2018/06/nrk-sjefen-med-drama-fra-groruddalen---jeg-gikk-selv-pa-haugenstua/

Rustad, G. C. og Emilsen, A.-S. S. (2021, 8.mars). Skam (TV-serie). Store norske leksikon. https://snl.no/Skam_-_TV-serie

Nettsiden til Skam