Stereo og stereovirkning

Stereo er et gammelt gresk begrep som ble brukt om noe romlig, noe som omgir oss. Slik vi bruker benevnelsen her, handler det om to kanaler for lyd: høyre og venstre. Da bruker vi også to mikrofoner til å ta opp.

Når du bruker mer enn én mikrofon til å ta opp lyd, må du være nøye med plasseringen av mikrofonene. Hvis vinkel og avstand blir feil, kan de fange opp lydbølgene slik at de ikke passer sammen, og du får et dårligere opptak enn om du bare bruker én mikrofon. Men bruker du en ferdig innstilt opptaker, der de to mikrofonene peker med riktig vinkel i hver sin retning, skal det gå greit. Da får du to opptak som er ulike nok til å gi romfølelse, men ikke så ulike at de ikke passer sammen.

Det er ikke alltid så lett å høre hva ulikhetene egentlig består i. Men du hører at det er en forskjell dersom du panorerer de to opptakene til midten, slik det blir vist i videoen. Da vil for eksempel en stor og bred skogsatmosfære låte trangere fordi vi ikke hører ulike opptak i hvert øre.

Hva om vi sitter med et monoopptak og vil gjøre det til et stereoopptak? Du har kanskje fått forklart tidligere at det ikke går: Et monoopptak er og blir et monoopptak. Du kan likevel lage en stereovirkning ut av et monoopptak:

• Du gjør et monoopptak i en skogsomgivelse med telefonen din. Telefoner er nemlig utrustet med én liten mikrofon, som gir et monoopptak.
• Du har fått opptaket over på datamaskinen din, men du savner bredden som et opptak i stereo ville gitt.
• Du velger to ulike deler av det monoopptaket du har gjort, og legger dem på hvert sitt monospor.
• Du panorerer opptaksdelene til hver sin side, den ene til venstre og den andre til høyre.

Da vil du kunne oppnå noe som ligner på en stereoatmosfære. Smart, ikke sant?

På samme måte kan du lage en flott, bred stereo-vindlyd med utgangspunkt i noen enkle pustelyder i mono. Med fire ulike opptak av pusting som du legger ved siden av hverandre med ulik panorering, får du den vindlyden du gjerne vil ha.