Vi kommuniserer uten å mene det

Vet du når noen lyver til deg, eller merker du når et smil ikke er ekte? Når du står ansikt til ansikt med et annet menneske, sender dere ut og mottar mange små meldinger med ansikt og kropp, uten at dere er bevisste på det. Disse signalene bidrar til tolkningen av de bevisste meldingene vi sender ut, og gjør at vi kan plukke opp når noen ikke snakker sant. På en måte kan vi si at de avslører følelsene og intensjonene våre, derfor kalles slike signaler ikke-verbale-lekkasjer (Ekman & Friesen, 1969). Vi sender slike ubevisste signaler gjennom kroppsholdning, blikk og tonefall.

I sosiale medier kan det være vanskelig å tolke tonen i meldinger, siden vi ikke har ansiktsuttrykk, kroppsspråk eller tonefall å støtte oss til. Emojier kan være nyttige for å uttrykke klart hva slags intensjon vi har, men noen ganger gir de et annet inntrykk enn vi mente å gi også. Både font, skriftstørrelse og ordvalg kan gi et inntrykk som du ikke hadde som intensjon. Hvordan tolker du det, hvis det eneste du får i svar på en melding, er "tommel opp"-symbolet?

Hvordan oppfatter du at noen er interessert i deg på en romantisk måte? Ofte handler det om blikk og andre ikke-verbale signaler. En situasjon der de ubevisste ikke-verbale signalene spiller en viktig rolle, er når vi flørter. Samtidig er det mange som opplever at de blir feiltolket i en slik situasjon. De bevisste spillereglene for kommunikasjon og seksualitet er uklare, kanskje fordi dette er et område som blir sett på som noe privat, som vi ikke snakker om. Makt og roller er sosiale faktorer som også spiller inn i hvordan vi forstår kroppsspråk og tilnærmelser. Metoo-bevegelsen løftet en del problemstillinger opp i lyset, og har gjort det lettere å sette ord på uønsket seksuell oppmerksomhet og trakassering.

I en situasjon der du er usikker på hva de ikke-verbale signalene fra noen andre betyr, er det best å være tydelig og konkret om hvordan du tolker det. Det er også fint å gi klar beskjed når dine grenser har blitt overskredet, selv om den andre ikke hadde dette som intensjon. Her kan vi si at klar kommunikasjon er god kommunikasjon.

I NRK-klippet under ser du hvordan alder, kjønn og kultur kan påvirke hva du tenker er grensen mellom flørting og seksuell trakassering:

Kulturkonteksten er viktig for hvordan vi tolker slike signaler. Det å berøre hodet til noen er et eksempel på dette. I en norsk skole kan det å ta på hodet på et barn tolkes som en vennlig gest. I Thailand er denne gesten derimot dypt krenkende.

Avsenderen av meldingen "ta på hodet" gjør det i en referanseramme der meldingen kun er et signal om vennlighet. Mottakerens referanseramme sier at "ta på hodet" betyr mangel på respekt. Mottakeren "henter inn" et ikke-verbalt tegn og avkoder det ut fra sin kulturelle referanseramme. I dette tilfellet dreier det seg om en melding som tillegges noe annet enn det som var tenkt – altså en kommunikasjon uten intensjon.