Kommunikasjonsprosessen

Prosessmodellen for kommunikasjon prøver å synliggjøre alle faktorene som inngår i en kommunikasjonsprosess. Du kan lese om denne modellen i artikkelen under. Modellen bruker begrepene avsender, innkoding, kanal, støy, avkoding, tilbakemelding og mottaker for å forklare hvordan kommunikasjon foregår. Hva handler disse begrepene om, og hvordan kan vi bruke dem til å utforske egen og andres personlige kommunikasjon?

Avsender er den som sender meldingen. Avsenderen kan også kalles sender, kilde eller kommunikator. For å sende meldingen, må avsender innkode det de ønsker å formidle i et tegn eller en melding som blir sendt. Det du ønsker å formidle, kaller vi din intenderte mening. Uttrykket kan være verbalt, enten muntlig eller skriftlig, eller ikke-verbalt, gjennom gester og kroppsspråk.

Hvordan du koder meldingen, vil ofte være avhengig av situasjonen. Kommuniserer du ansikt til ansikt, eller er mottakeren et annet sted? Kan mottakeren høre eller se deg? Hva er din relasjon til vedkommende? Dette er noen av faktorene som påvirker hvordan du koder meldingen din.

Formålet med kodingen er altså å finne en måte å uttrykke dine tanker og meninger på en slik måte at mottakeren forstår deg. Du har en intensjon, og vi kaller tegnene du ender opp med å bruke for intenderte tegn.

Et eksempel:

Tenk deg at du skal formidle til vennen din at du ikke vil være med på kino. Du koder med tanke på at vennen din skal forstå at du ikke vil være med, og avhengig av relasjonen dere har, hvordan du ønsker og tror at de vil oppleve eller reagere på meldingen.

Du kan skrive eller si ifra om at du ikke vil på kino, du kan riste på hodet eller la være å svare på kino-invitasjonen. Du kan ta et bilde av deg selv godt plantet i en komfortabel sofa med tepper og en skål med snacks, for å formidle at du ikke ønsker å forlate sofakroken for å gå på kino. Hva tror du fungerer best?

Mottaker, eller respondenten, er den som mottar meldingen. Mottaker vil oftest forsøke å forstå hva meldingen innebærer. Det gjør mottakeren ved å avkode (fortolke) det tegnet eller den meldingen vedkommende mottar.

Avkoding er mottakerens forsøk på å tilskrive mottatt tegn eller melding en mening ut fra sitt ståsted. For å gi mening til tegnet eller meldingen, bruker hen sin tidligere erfaring, språk og omgivelsene for kommunikasjonen, også kalt situasjonskonteksten. Når det er flere mottakere av en melding, er det ikke sikkert at de ulike mottakerne avkoder meldingen helt likt, fordi de tolker meningen fra forskjellige ståsteder.

Konteksten for kommunikasjonen avgjør ofte hvordan mottaker avkoder mening. Vi kan si at kommunikasjon alltid inngår i en sammenheng som bidrar til hvordan mening innkodes og avkodes. Den intenderte meningen du ønsket å innkode i meldingen, er altså ikke alltid det samme som den mottatte meningen.

Et eksempel:

Personen som har bedt deg med på kino, har erfart at du tidligere har likt å se film, men går i samme klasse som deg og vet at det har vært utrolig mye å gjøre i det siste, og forstår at du er sliten og trenger å slappe av i sofaen. Dere har da en felles forståelsesramme, som gjør at din intenderte mening er tett på den mottatte meningen. En annen venn, som ikke går i klassen din, og dermed ikke vet at du er sliten, tolker meldingen din som at du ikke har lyst til å være sammen med hen. Mottakers erfaring og forkunnskap er en del av konteksten for å forstå denne meldingen.

Når en melding skal kodes, må avsender tenke over hvilken kanal som skal brukes for å formidle den, og hva som kan forstyrre kommunikasjonen.

En kanal er det som formidler meldingen og som gjør at den når mottakeren. Kanalen kan være organisk (gjennom sanseorganene våre: øre, øyne, hud, tunge, nese) fysisk (brevpapir, smarttelefonen, mediekanaler), og kanaler kan være direkte (ansikt til ansikt) eller indirekte (med mellomledd, tolk, radio, bilde).

Støy er forstyrrende elementer i kommunikasjonen. I kommunikasjonsteori brukes ordet støy ikke bare om lyd, men også om andre elementer som kan påvirke prosessen. Støy har ofte med kanalen å gjøre, og valg av kanal kan påvirke hvordan meldingen avkodes. For eksempel kan "lagging" og ekko på lyden forstyrre en video-samtale. Språk som ikke gir mening, er også en type støy som kan forstyrre kommunikasjonen. Det forstyrrer kommunikasjonen hvis den du snakker med bruker en dialekt du ikke forstår eller et altfor avansert fagspråk. Støyen kan også være mental, hvis du for eksempel ser ei vorte på haka til den andre som du ikke klarer å la være å stirre på.

Et eksempel:

Hvis vennen din spør om du vil gå på kino mens dere sitter i klasserommet samtidig som læreren underviser, bidrar situasjonen til støy som påvirker kommunikasjonen mellom dere slik at du ikke får gitt svaret ditt på spørsmålet. Hvis du da velger å sende svaret ditt som en tekstmelding i stedet, er muligheten større for at meldingen blir mottatt og avkodet.

Tilbakemelding er umiddelbar respons fra mottakeren på den mottatte meldingen. Når mottaker gir respons, blir hen avsender, og avsenderen blir mottaker. Responsen er også et tegn som må avkodes av mottakeren. I en samtale vil det gjerne veksle fram og tilbake, som toveiskommunikasjon. Kommunikasjonsprosessen handler om å finne ut hva det er samtalepartneren egentlig mener, og begge partene er aktive i denne prosessen. Tilbakemeldinger som nikking, å si "hæ" og det å gjenta det den andre parten har sagt, er strategier vi bruker for å sikre at vi forstår hverandre.

Dette er også en sosial prosess, der det ikke bare er partenes forståelse av en melding som avgjør hvor god kommunikasjonen blir, men også sosiale faktorer som relasjoner, makt, virkelighetsbilder, kultur og roller. Vi ser at meningen i kommunikasjonen blir gjort til noe de har felles, og som blir til i samarbeid mellom sender og mottaker. Vi kan kalle denne meningsskapende prosessen en forhandling om mening.

Et eksempel:

Hvis du ikke hører hva vennen din sier om å gå på kino på grunn av bråk i klasserommet, kan du gi tilbakemelding om dette: "hva sa du?" Da blir du avsender, og hen blir mottaker. Det er de samme prosessene som skjer: koding og avkoding av tegn og meldinger. Dere vil antagelig fortsette å veksle helt til du har forstått at du blir invitert på kino, og mottakeren har forstått at du ikke vil dra på kino.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling (3. utg). Cappelen Damm akademisk.