Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Sosiale medier og kommunikasjon på nett

Internett gjør det mulig til å kommunisere med få eller mange, og på mange ulike måter. Ikke minst har sosiale medier påvirket hvordan vi kommuniserer. Hvem kommuniserer du med, i hvilket medium og på hvilken måte?

Facebook, Youtube, Twitter og Instagram er eksempler på sosiale medier, og de kalles gjerne også Web 2.0-teknologi. Noen kjennetegn for sosiale medier er at brukerne oppretter en profil på et nettsted. Her kan de for eksempel dele informasjon, utveksle erfaringer, diskutere, legge ut bilder og videoer, og spille spill.

Språket i sosiale medier er gjerne metaforisk. På Facebook har du mange ”venner”, men ”venner” på Facebook er ikke det samme som venner i det virkelige livet. Og skriver du på veggen til noen på Facebook, gjør du selvsagt ikke det når du er på besøk hos vennene dine.

Tenk over / diskuter:

Hvilke andre ord og begreper bruker vi når vi snakker om sosiale medier?

Trekk fra både muntlig og skriftlig kommunikasjon

Nettkommunikasjon har likhetstrekk med muntlig kommunikasjon. Den skjer over kort tid og kan være lite planlagt, men en viktig forskjell er at den enkelt kan lagres. Avstanden i tid og rom kan nærmest forsvinne, og vi kan føle sosial nærhet selv om den geografiske avstanden er stor.

Avstanden i tid kan variere, men mye av nettkommunikasjonen skjer i sanntid og er avhengig av å leses her og nå. Selv om innlegg blir liggende i en historikk og er søkbare, forsvinner de nedover i en tråd eller på en vegg.

Samtidig har nettkommunikasjon likhetstrekk med skriftlig kommunikasjon fordi vi skriver. De formelle kravene er derimot ikke alltid like strenge, men dette vil avhenge av sjangeren. Det er forskjell på å sende en e-post og chatte, og mottakeren av e-posten eller den man chatter med, vil være med på å bestemme stil og språkbruk. Her kan sosiale faktorer som alder, kjønn, makt, yrke, sosial og økonomisk bakgrunn påvirke kommunikasjonen.

Tenk over / diskuter:

Hvilke muntlige trekk bruker du når du skriver? Er det forskjell på hvordan du skriver i de ulike sosiale mediene? Hvorfor?

Nye kanaler fører til nye konvensjoner for kommunikasjon

Kulturkonteksten for kommunikasjon er kulturelle koder og konvensjoner som vi bruker når vi skaper og tolker innholdet og formen på meldingene vi sender. Siden digitale medier er en relativt ny oppfinnelse, har det ikke vært så mange etablerte spilleregler for hvordan denne kommunikasjonen skal foregå.

Vi har selvsagt kunne ta med oss mange konvensjoner fra avlogga kommunikasjon, men det har også kommet nye konvensjoner tilpasset de nye kanalene. Et eksempel er bruken av forkortelser som "brb" (be right back). De har blitt vanlige i chatter fordi disse utvekslingene ligner mer på muntlige samtaler enn brevveksling, og da er det å skrive raskt viktig for at samtalen skal flyte godt.

Sosiale faktorer kan viskes ut

Selv om vi ovenfor sa at sosiale faktorer spiller en rolle i nettkommunikasjon (og i all kommunikasjon), kan faktorer som alder, kjønn, sosial klasse og yrke viskes ut på nett. Kontakter kan knyttes der man før neppe ville ha knyttet kontakter, og på mange måter blir verden mindre. Grupperinger oppstår på tvers av venner og bekjentskaper. Vi ser ikke den vi skriver med, og forholdet blir annerledes enn om vi hadde møtt vedkommende i det virkelige liv. Dermed kan det også oppstå nye forbindelser som bryter med tradisjonelle sosiale mønster.

Twitter er et eksempel på et nettsamfunn der all kommunikasjon foregår åpent. Brukerne har 280 tegn til å skrive en melding, og brukerne kan ha ”følgere” eller ”følge” andre fra en rekke ulike sosiale grupper. Man kan velge å følge statsråder, kjendiser, forfattere, journalister, kollegaer og venner. Via et bredt nettverk følgere kan man nå ut til mange mennesker fra ulike sosiale lag og i ulike aldersgrupper samtidig, og det kan oppstå kommunikasjon mellom mennesker som kanskje ellers aldri ville kommunisert med hverandre.

Hva mister vi, når vi kommuniserer via skjerm?

Video-samtaler har blitt mer og mer vanlige, og kan på overflaten likne på de samtalene vi har ansikt til ansikt. Men er det ikke noe som mangler?

For det første mister vi mye av den ikke-verbale kommunikasjonen, når vi ikke er i samme rom med kroppene våre som dem vi snakker med. Da kan vi gå glipp av viktige signaler og nyanser, for eksempel ikke-verbale signaler som handler om turtaking.

Videosamtaler har også en mye mer definert start og slutt enn de fleste samtaler der vi møtes fysisk. Da går vi også glipp av småpraten før og etter, og den mellommenneskelige funksjonen denne kommunikasjonen har.

Vi mister også blikk-kontakten. Skal du se direkte i øynene må du se inn i kameraet, mens hvis du møter blikket deres på skjermen, ser det ut som at du ser ned. Det er også mange som av ulike årsaker ikke vil ha på kameraet sitt i videosamtaler med flere deltakere. Da kan vi kjenne på hvor avhengige vi er av tilbakemeldinger i kommunikasjonen med andre.

Tenk over / diskuter:

På videomøter ser vi ikke bare dem vi snakker med, men oss selv. Hva gjør det med kommunikasjonen?

Hvorfor er småpraten før og etter møter og skoletimer viktig?