Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Kateterisering

Årsakene til at enkelte ikke klarer å tømme urinblæra ved naturlig vannlating, er mange. Forstørret prostata, nevrologiske skader eller underliggende sykdom kan forårsake problemer. I tillegg svekkes blærefunksjonen med alderen.
Video: Terranova Media / CC BY-NC-SA 4.0

Kateterisering er et tiltak som sørger for at kroppen likevel kan kvitte seg med urin. Som helsefagarbeider kan du utføre denne prosedyren etter godkjent opplæring.

Ved intermitterende kateterisering (IK) tappes urinblæra regelmessig med engangskateter. Kateteret fjernes når blæra er tom. Intermitterende kateterisering utføres som ren (RIK) eller steril (SIK) prosedyre. Steril intermitterende kateterisering anbefales på sykehus eller annen helseinstitusjon når helsepersonell utfører prosedyren.

I forbindelse med operasjoner, store skader eller langvarige problemer med blærefunksjonen får noen pasienter kateter som skal ligge inne over tid. Det kalles et permanent kateter, og dette er koblet til en urinpose.

Forberedelser

  • Forklar prosedyren til pasienten: Hvorfor blæra trenger å tappes, hva du skal gjøre, at det ikke skal gjøre vondt, men at det kan være litt ubehagelig.

  • Finn fram alt utstyret.

  • Hjelp pasienten til å ligge så behagelig som mulig.

  • Ta hensyn til pasientens behov for integritet.

  • Pass på at du har en god arbeidsstilling og gode lysforhold.

  • Vurder behov for assistanse.

Utstyr

  • sterilt kateter

  • sterilt vann eller saltvann 0,9 prosent til fukting av kateteret samt til vask av urinrørsåpningen

  • sterile hansker

  • plastforkle

  • sterilt katetersett/skiftesett

  • pussbekken, urinflaske eller bekken til å samle urin i

Prosedyre

  • La pasienten først late vannet enten på toalettet eller sittende på dostol hvis det er mulig. Mål i så fall mengden urin latt spontant.

  • Pasienten bør ligge i ryggleie på rent underlag.

  • Utfør håndhygiene.

  • Ta på plastforkle.

  • Dekk opp utstyret på et rent bord overflatedesinfisert med sprit.

  • Gjør klar kateteret, og fukt det i minst 30 sekunder (hvis kateteret ikke er prefylt).

  • Legg en steril duk under setet på pasienten og splittlaken over genitaliene.

  • Pasienten skal bøye beina og holde dem godt adskilt. Vurder behov for assistanse.

  • Ta på sterile hansker.

  • Vask urinrørsåpningen med sterilt vann eller fysiologisk saltvann 0,9 prosent.

Hos kvinner

  • Bruk et par kompresser for å skille kjønnsleppene slik at du ser urinrørsåpningen og vask forfra og bakover.

Hos menn

  • Hold rundt penis med en steril kompress og trekk forhuden tilbake.

  • Løft og strekk penis slik at urinrøret rettes mer ut.

Begge kjønn

  • Før kateteret forsiktig inn til urinen begynner å renne, og før deretter kateteret inn ytterligere et par cm.

  • Ikke bruk makt ved innføring av kateteret.

  • På slutten av kateteriseringa be pasienten om å hoste, sitte opp eller trykk lett på blæra.

  • Samle urinen og trekk kateteret langsomt ut til urinen slutter å renne. Det er viktig å tappe blæra helt tom.

  • Mål tappet urinmengde.

  • Rydd og kast avfall.

  • Utfør håndhygiene.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig å la pasienten gå på toalettet og late vannet når du likevel skal utføre kateterisering rett i etterkant?

  2. Hva kan være årsaken til at intermitterende kateterisering (IK), hvor urinblæra tappes regelmessig med engangskateter, er å foretrekke framfor permanent kateter?

  3. Kateterisering utføres både sterilt og som ren prosedyre. I hvilke sammenhenger vil det være naturlig å anvende ren intermitterende kateterisering (RIK)?

Kilde

Oslo Universitetssykehus (u.å.). Kateterisering - steril intermitterende (SIK) - voksne. eHåndbok. https://ehandboken.ous-hf.no/document/18287#23