Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Hjerteinfarkt

Symptomene på et hjerteinfarkt kommer brått og beskrives som klemmende eller snørende smerter midt i brystet, ofte med strålinger ut mot venstre arm, hals eller underkjeve. Man blir ofte tungpustet og kvalm, og det er vanlig å kaldsvette. Smertene lindres ikke ved inntak av nitroglyserin.

Hjertets anatomi

Hjertet er en sterk muskel som pumper blod ut i blodårene, og som dermed sørger for at blodet sirkulerer i kroppen. Hjertemuskelen selv får tilført næringsstoffer og oksygen fra blodårer som befinner seg utvendig på hjertet, de såkalte kransarteriene (koronararteriene).

Hva er hjerteinfarkt?

Et hjerteinfarkt oppstår når en kransarterie, eller ei sidegrein av den, blir blokkert av en blodpropp. Dette skyldes som oftest at en bit av en aterosklerose (åreforkalkning) løsner fra veggen i ei blodåre, og for å reparere sprekken som oppstår i åreveggen, dannes en blodpropp. Blodproppen forårsaker så en blokkering av blodtilførselen, og dette medfører utilstrekkelig blodforsyning og dermed skade på den delen av hjertet som mottar blod fra denne blodåra.

Muskelvevet som ikke får tilstrekkelig tilførsel av blod og oksygen, dør, dette kalles nekrose. Muskelvevet erstattes med bindevev, som i et arr, og dette vevet mangler evnen til å trekke seg sammen. Etter et hjerteinfarkt blir derfor hjertet varig svekket. Omfanget av svekkelsen avhenger av hvor mye muskelvev som er tapt.

Symptomer

  • smerter eller trykk i brystet som ikke går over i hvile eller ved bruk av nitroglyserin

  • smerter som som oftest er konstante og kan stråle ut til armene (særlig venstre), hals og underkjeve, øvre del av ryggen (mellom skulderbladene) eller øverst i magen

  • kvalme og brekninger

  • kaldsvette

  • uforklarlig kortpustethet

Husk!

Omtrent 1 av 3 som gjennomgår et hjerteinfarkt, har ikke typiske symptomer. Dette gjelder oftere kvinner, eldre og personer med diabetes.

Å stille diagnose

Diagnosen hjerteinfarkt stilles på grunnlag av pasientens sykehistorie ved hjelp av EKG og blodprøver. Ved hjelp av EKG vil man i løpet av minutter til få timer kunne finne typiske forandringer som viser nedsatt blodtilførsel, samt en indikasjon på hvor i hjertemuskelen skaden er.

Forebygging

Forebyggende tiltak innebærer de samme livsstilsendringene som for andre hjerte- og karsykdommer:

  • røykeslutt
  • hjertevennlig kosthold med mindre fett, mer fiber og grønnsaker for å redusere kolesterolnivået
  • regelmessig fysisk aktivitet

  • vektreduksjon ved overvekt

  • stressreduksjon

Behandling

Førstehjelpstiltak for personer med brystsmerter må igangsettes umiddelbart, og pasienten skal ha rask transport til sykehus. Behandlinga av akutt hjerteinfarkt omfatter både smertestillende og blodfortynnende medikamenter, og ved lavt oksygeninnhold i blodet gis det også tilførsel av oksygen. I tillegg gis kvalmestillende legemidler dersom pasienten har behov for det.

Det kortsiktige målet med behandlinga er å gjøre skaden på hjertet så liten som mulig. Nekrosen i hjertemuskelen utvikler seg allerede i løpet av 15–30 minutter, så det er viktig å få gjenåpnet blodtilførselen så raskt som overhodet mulig.

  • Perkutan koronar intervensjon (PCI), eller utblokking, er en metode som innebærer at et kateter settes inn i arterien og utvider den innenfra. Denne behandlinga tilbys kun på såkalte PCI-senter ved de større sykehusene i Norge, og kort transporttid til nærmeste PCI-senter er derfor avgjørende for om denne behandlinga kan gjennomføres i den akutte fasen.

  • Trombolytisk behandling betyr at pasienten får medikamenter for å løse opp blodproppen. Dette gjøres dersom det antas at det vil ta mer enn 120 minutter til PCI kan gjennomføres.

En alvorlig komplikasjon ved hjerteinfarkt er rytmeforstyrrelse i hjertet. Dette forekommer oftest i akuttfasen. Derfor blir pasienten nøye overvåket og behandlet under sykehusoppholdet.

Akutte brystsmerter framkaller ofte engstelse og frykt hos pasienten, og det er derfor viktig at du som helsefagarbeider framstår som kompetent og rolig slik at du ikke øker stressnivået og belastninga på hjertet. Samtidig er det viktig at du vet hva du skal gjøre i slike situasjoner, og handler raskt.

Hvordan er langtidsutsiktene?

Hjerteinfarkt er en svært alvorlig tilstand som utvikler seg raskt. Det er viktig å komme raskt til behandling på sykehus, og jo yngre man er, jo bedre er mulighetene for å bli frisk. Noen pasienter utvikler hjertesvikt etter et hjerteinfarkt. Det betyr at hjertet ikke pumper godt nok til å opprettholde tilfredsstillende blodsirkulasjon fordi en stor del av hjertemuskelen er skadet. Hjertesvikt kan oppstå akutt ved hjerteinfarkt eller som en komplikasjon etter infarktet. Dette gir seg utslag i dårligere fysisk prestasjonsevne og tung pust.

På lang sikt ønsker legene å redusere faren for nye hjerteinfarkt. Pasienten får råd om livsstilsendringer i tillegg til medikamentell behandling som ofte inkluderer blodfortynnende, kolesterolsenkende og blodtrykksenkende medikament. Med moderne behandling og forandring av livsstil er det gode muligheter for å unngå nye infarkt, og det er derfor viktig at du som helsefagarbeider motiverer og legger til rette for en helsefremmende og aktiv livsstil.

Mange som har gjennomgått hjerteinfarkt, blir engstelige for at det skal skje igjen, og vegrer seg av den grunn for aktivitet som kan belaste hjertet. De fleste helseforetakene tilbyr derfor lærings- og mestringskurs over to til tre dager, såkalt Hjerteskole, for personer som har gjennomgått hjerteinfarkt eller annen hjertesykdom. Hjerteskolen er et tverrfaglig rehabiliteringstilbud hvor pasienter og pårørende tilbys samtaler, informasjon og trening tilpasset den enkeltes helse. I mange kommuner er det tilbud om mer langvarig oppfølging gjennom frisklivssentraler, og i tillegg fins det private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtaler med helseforetakene.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor kan det være vanskeligere å oppfatte symptomene på hjerteinfarkt hos kvinner enn menn?

  2. Hva kan du som helsefagarbeider gjøre for å berolige en pasient som er engstelig og stresset?

  3. Hvordan kan du motivere brukere til livsstilsendringer for å forebygge nye hjerteinfarkt?

Kilder

Arnesen, H., Bendz, B. & Steigen, T. (2018, 14. september). Hjerteinfarkt. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/hjerteinfarkt

Birkeland, K. I., Gullestad, L. & Aabakken, L. (Red.). (2017). Indremedisin II. Fagbokforlaget.

Grimsmo, J. (2021). Hjerterehabilitering. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/fysikalsk-medisin/arbeidsfysiologi-og-hjerterehabilitering/hjerterehabilitering

Guoskevaš sisdoallu

Fágaávdnasat
Brystsmerter

Vi må alltid ta smerter og ubehag i brystet på alvor. Hvis det dreier seg om hjerte- og lungeproblemer, krever dette rask behandling. Lær hva du bør gjøre.

Bihtát ja doaimmat
Førstehjelp ved brystsmerter

Smerter og ubehag i brystet må alltid tas alvorlig. Det er derfor viktig at du er kjent med noen typiske symptomer, slik at du kan varsle tidlig.