Logaldallan ja ovdanbuktin

Adjektivbøyning 1: nominativ

I tysk bøyer vi adjektivet i samsvar med substantivet det står til. Lær om adjektivbøyning i nominativ (subjektsform).

Samsvarsbøyning

I norsk bøyer vi adjektivet i samsvar med substantivet det står til:

Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
en rød genser	ei rød jakke	et rødt skjørt	røde sokker
den røde genseren	den røde jakka	det røde skjørtet	de røde sokkene

Det samme gjør vi i tysk:

Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
ein roter Pulli	eine rote Jacke	ein rotes Kleid	rote Socken
der rote Pulli	die rote Jacke	das rote Kleid	die roten Socken

Men vi bøyer adjektivet bare når det står framfor substantivet. Når det står aleine, er adjektivet ubøyd:

Der Pulli ist rot. Die Jacke ist rot. Das Kleid ist rot. Die Socken sind rot.

Finn ut

Hvordan oppfører norske adjektiv seg når de står som predikativ (aleine)?
Svaret kan du finne slik: Lag fire norske eksempelsetninger etter mønsteret "der Pulli ist rot". Pass på å få med deg et hankjønnsord, et hunkjønnsord, et intetkjønnsord og et ord i flertallsform. Da vil du se med én gang om tysk og norsk er like på dette punktet eller ikke.

Svar

På dette punkt har norske adjektiv faktisk mer bøyning enn tyske. Norske adjektiv skal bøyes i samsvar med substantivet de beskriver, selv om de står aleine: Han er snill. Jenta er snill. Barnet er snilt. De er snille.

Noen nyttige fagbegreper

Hvis du ikke husker begrepene frase og attributiv og predikativ stilling, bør du kort friske opp kunnskapene.

Fraser

Fraser er to eller flere ord som hører sammen.
En substantivfrase for eksempel er ofte satt sammen av en artikkel, et adjektiv og et substantiv: den snille jenta.
Substantivet er "sjefen" i frasen. Sagt med et faguttrykk: Substantivet er kjernen eller overleddet i frasen.
Artikkelen og adjektivet derimot er underledd, de må tilpasse seg substantivet.
Artikkel og adjektiv får samsvarsbøyning. Med det mener vi at kjønn og tall på substantivet avgjør hva slags endinger de får.

Attributiv og predikativ stilling

Når adjektivet står framfor substantivet, sier vi at det er brukt attributivt: en snill gutt. Adjektivet er da en del av substantivfrasen.
Når adjektivet står aleine etter å være eller å bli, sier vi at det er brukt predikativt: Gutten er snill.

Øving 1: Bestemt artikkel + adjektiv + substantiv

Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
der blaue Pulli	die blaue Jacke	das blaue Kleid	die blauen Socken

Øving 2: Ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv

Hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
ein blauer Pulli	eine blaue Jacke	ein blaues Kleid	blaue Socken

Øving 3: Bestemt/ubestemt artikkel + adjektiv + substantiv

hankjønn	Hunkjønn	Intetkjønn	Flertall
der blaue Pulli	die blaue Jacke	das blaue Kleid	die blauen Socken
ein blauer Pulli	eine blaue Jacke	ein blaues Kleid	blaue Kleider