Bruk av tvang
Bruk av tvang i helse- og omsorgstjenesten er regulert i flere lover som skal sikre forsvarlige tjenester og hindre ulovlig bruk av tvang. Felles for alle er at tiltak som innebærer bruk av tvang, alltid skal være i henhold til lovverket, og at alle andre løsninger skal være prøvd før man gjør vedtak om bruk av tvang og makt.
Tenk over
All behandling og helsehjelp skal i utgangspunktet foregå frivillig, men hva om
selve sykdommen eller skaden gjør at pasienten ikke kan gi samtykke til nødvendig helsehjelp?
personer takker nei til behandling og dermed setter andre menneskers liv og helse i fare?
Helsepersonelloven § 7 sier at helsepersonell straks skal gi helsehjelp ved akutt skade eller sykdom selv om pasienten ikke kan eller vil gi sitt samtykke. Dersom du kommer til et ulykkessted eller en annen situasjon der det er behov for øyeblikkelig hjelp, skal du umiddelbart sette i verk tiltak. Dette gjelder også i tilfeller der personen motsetter seg helsehjelpen.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 4 bokstav A handler om bruk av tvang overfor pasienter over 16 år som allerede mottar helsehjelp, men som av ulike årsaker mangler samtykkekompetanse. Dette kan være personer med demens, hjerneskader eller psykisk utviklingshemming som motsetter seg nødvendig helsehjelp på grunn av helsetilstanden sin. Det kan være dagligdagse gjøremål som hjelp til å ivareta sin personlig hygiene, eller mer avgrensede prosedyrer som medisinske undersøkelser eller tannbehandling.
Målet med dette er å yte nødvendig helsehjelp som man antar at pasienten ville takket ja til dersom samtykkekompetansen var intakt, og som er avgjørende for hindre vesentlig helseskade. Loven skal også forebygge og avgrense bruken av tvang, og både pasient og pårørende kan klage til statsforvalteren dersom de er uenige i vedtaket. Statsforvalteren skal uansett vurdere om vedtaket fortsatt er nødvendig dersom varigheten er mer enn tre måneder.
Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 regulerer bruk av tvang og makt i tjenesten for personer med psykisk utviklingshemming. Dette handler om svært inngripende tiltak eller tiltak som den som mottar tjenestene, motsetter seg. Dette handler om tiltak som er nødvendige for at bruker ikke skal utsette seg selv, andre mennesker eller gjenstander for skade. Alle tiltak skal dokumenteres skriftlig, og også her må vi prøve andre løsninger før vi kan sette i verk tiltak som innebærer tvang eller makt.
Innen psykisk helsevern er regelverket for bruk av tvang regulert i psykisk helsevernloven. For personer med psykisk sykdom kan manglende innsikt i egen helsetilstand og fornektelse av behovet for helsehjelp være en del av sykdomsbildet. Tvang kan derfor være nødvendig for å gi pasienten nødvendig helsehjelp, men samtidig kan bruken av tvang påvirke relasjonen og tilliten til helsepersonell.
For å kunne gjøre vedtak om tvang innen psykisk helsevern er det en forutsetning at pasienten har en alvorlig sinnslidelse og at manglende helsehjelp forverrer mulighetene for bedring, eller at pasienten er til fare for seg selv eller andre.
Personer som er avhengige av rusmidler, kan i henhold til lov om helse- og omsorgstjenester legges inn eller holdes tilbake i institusjon dersom de utsetter sin fysiske eller psykiske helse for fare med omfattende bruk av rusmidler. Gravide rusmisbrukere kan tas inn på institusjon uten samtykke for hele svangerskapet dersom det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade på grunn av rusmiddelbruk. Tvangstiltak som gjelder gravide rusmisbrukere gjøres av Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.
Smittevernloven skal sikre den enkeltes og samfunnets behov for smittevern samtidig som den skal ivareta rettssikkerheten til enkeltpersoner som omfattes av smitteverntiltak. Dersom du har grunn til å tro at du er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom, har du plikt til å gi beskjed og oppgi nødvendige opplysninger om antatt smittekilde og mulige smittemottakere. Den som er smittet, har ikke plikt til å motta behandling, men er pålagt å følge smittevernveiledningen fra lege eller annet helsepersonell. Tvang kan benyttes dersom en smittet person motsetter seg tiltak som kan forebygge eller forhindre smittespredning.
Utfordringer til deg
Hva kan være årsaker til at personer ikke ønsker å motta helsehjelp?
Hvordan kan du forebygge bruk av tvang på ditt praksissted?
Hvilke av smitteverntiltakene som ble satt i verk i forbindelse med covid-19-pandemien, kan regnes som tvang?
Folkehelseinstituttet. (2019, 1. juli). Lovverk og smittevern – veileder for helsepersonell. Hentet 12. november 2020 fra https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/lovverk-og-smittevern/
Helsedirektoratet. (2015, oppdatert 11. januar 2021.) Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer. [Rundskriv]. Hentet 12. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer
Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (LOV-2011-06-24-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2011-06-24-30
Helsepersonelloven. (1999). Lov om helsepersonell m.v. LOV-1999-07-02-64. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-64
Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter. LOV-1999-07-02-63. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-63
Psykisk helsevernloven. (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. LOV-1999-07-02-62. Lovdata. https://lovdata.no/lov/1999-07-02-62
Statsforvalteren. (2021, 1. mars). Tvang. Hentet 12. mai 2021 fra https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Helse-omsorg-og-sosialtjenester/Tvang/
Guoskevaš sisdoallu
Behandling skal skje med utgangspunkt i samtykke fra pasienten, så sant pasienten har samtykkekompetanse.
Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) er en lov som skal bidra til sikkerhet, kvalitet og forsvarlighet av tjenestene.