Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Et lokalt arrangement

Lønnsomhet

CC BY-SA 4.0

Et lønnsomt arrangement går med overskudd. Vi lager et budsjett for hvert arrangement. Dette gjør vi for å sikre lønnsomheten, ved å sørge for at vi ikke bruker mer penger enn planlagt.

Resultatbudsjett

Har du sett TV-programmet "Luksusfellen"? I programmet lager programlederne budsjett over deltakernes inntekter og kostnader. På tilsvarende måte setter bedrifter opp et resultatbudsjett, som gir oversikt over de framtidige inntektene og kostnadene deres.

Salgsinntekter

På bakgrunn av tidligere års salg, pluss en eventuell forventet økning i salget, kan vi beregne forventede salgsinntekter. Salgsinntektene er prisen på det vi selger (salgsprisen), multiplisert med mengden vi selger (salgsmengden).

En bedrift kan ha mange forskjellige produkter, både varer og tjenester. Når vi setter opp resultatbudsjettet, kan vi derfor få mange linjer under "salgsinntekter". Det er vanlig å summere inntektene i "sum salgsinntekter".

Variable kostnader

På bakgrunn av forventet salgsmengde kan vi bestemme hva varekostnadene vil bli. Varekostnadene er innkjøpsprisen på de varene bedriften skal videreselge, og utgjør den største av de variable kostnadene.

La oss si at vi har en leketøysbutikk der vi forventer å selge så og så mange bamser. Først må vi importere bamsene. Prisen vi betaler for dem, blir da en varekostnad i resultatbudsjettet vårt. I tillegg må vi huske å legge til andre variable kostnader, som toll og frakt, hvis det er aktuelt.

Bruttofortjeneste

Når vi har lagt inn salgsinntekter og variable kostnader i budsjettet, kan vi regne ut . Noen bruker her begrepet , men som regel bruker vi ordet bruttofortjeneste i forbindelse med budsjett og regnskap.

Bruttofortjenesten er salgsinntektene minus summen av de variable kostnadene. Den forteller oss hvor mye penger vi har til å betale faste kostnader, og hvor mye vi sitter igjen med i overskudd. Det kan være interessant å sammenligne bruttofortjenesten fra år til år.

Faste kostnader

De faste kostnadene er kostnader som vi må betale uavhengig av omsetningen eller produksjonen. Vi må for eksempel betale husleie for lokalene til leketøysbutikken vår uansett om vi har åpent eller ei. Forsikringer, kommunale avgifter og lønn til fast ansatte må også betales.

I tillegg kommer finansielle kostnader – først og fremst renter og gebyrer på lån. Mange bedrifter har både langsiktige og . Til slutt må vi ta med kostnader, for eksempel avskrivninger.

Bedriften vet hvilke faste kostnader som kommer, og må legge alle disse inn i budsjettet. Vi summerer alle de faste kostnadene i linja "sum faste kostnader".

Resultat

Vi regner ut resultatet ved å trekke summen av de faste kostnadene fra bruttofortjenesten. Resultatet i et resultatbudsjett er et uttrykk for lønnsomheten i bedriften, og skal være positivt. Bedrifter skal ifølge god regnskapsskikk drive med positivt resultat.

Oppsettet blir da slik:

Resultatbudsjett

Eksempel (kr)

salgsinntekter

1 900 000

= sum salgsinntekter

1 900 000

varekostnad

800 000

andre variable kostnader

150 000

– sum variable kostnader

950 000

= bruttofortjeneste

950 000

faste kostnader

800 000

– sum faste kostnader

800 000

= resultat

150 000

Kilder

Lovdata.no, skatteloven

Altinn.no, avskrivinger

skatteetaten.no, avskrivingssatser

.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Cecilie Lund.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-05-16