Dersom bedriften du jobber i skulle bli utsatt for et ran, er det godt å være forberedt og vite hva du skal gjøre. Les mer om opptreden under ran og ettervern.
Hva slags beredskap trenger vi i forbindelse med et eventuelt ran? For å vurdere det må vi foreta en risikovurdering, og i dette arbeidet er statistikk et godt hjelpemiddel.
Beredskapsplaner for ran bygges opp på samme måte som andre beredskapsplaner. Vi bygger opp et operativt team som skal tre i kraft ved et eventuelt ran.
Hva gjør vi når bedriften blir utsatt for ran?
Under ranet
Når ranet først har oppstått, må vi følge instrukser for situasjoner med ran. De vanligste hovedpunktene i en ransinstruks er:
Gjør som raneren sier – følg ordre.
Ikke spill helt.
Forsøk å bevare roen.
Ikke lyv for raneren.
Utløs ransalarmen bare dersom raneren ikke kan se det.
Forsøk å observere mest mulig: ranerens opptreden, klær, språk, hudfarge og spesielle kjennetegn.
Drøft i klassen
Hva er hensikten med de fem punktene?
Reduserer de fem punktene noen form for risiko?
Etter ranet
Ransinstruksen er beredskapsplanen for opptreden under selve ranet. Men hva med tiden like etter ranet?
Det må også utarbeides en del i beredskapsplanen som inneholder instrukser for de ansatte som opplever ranet. Flere av dem må utføre en del oppgaver umiddelbart etter at ranet er over.
Det er viktig med gode planer for hva vi skal gjøre umiddelbart etter et ran. Vi må
ta hånd om skadde
sikre spor
varsle politi og ledere
om mulig stenge lokalene
Ettervern
Heldigvis viser statistikken at det er sjelden personer blir alvorlig fysisk skadet under ran i Norge. Den emosjonelle delen kan derimot være svært alvorlig, siden et ran er en svært skremmende og dramatisk situasjon for dem som blir utsatt for det.
Den tredje delen i beredskapsplanen handler om ettervern. Som ved andre traumatiske hendelser, for eksempel brann, må vi se menneskene i situasjonen. Både ansatte, kunder, pårørende og vitner kan trenge hjelp umiddelbart etter hendelsen. De som trenger det, skal ha hjelp så lenge de har behov for det.
Kontakt med mediene
Mediekontakten bør pleies av en person som er trent i dette. Ofte blir pressen henvist til politiet i slike situasjoner, men en representant for bedriften som var utsatt for ranet, må sannsynligvis før eller siden uttale seg til pressen. Vedkommende bør være godt forberedt.
Husk at det viktigste for pressen er å få svar på hvordan det går med dem som var utsatt for hendelsen. Den som har kontakt med mediene, må veie sine ord nøye. Hen må ikke bryte taushetsplikten, både når det gjelder personopplysninger, og når det gjelder sikkerhetsrutinene i bedriften. Det er viktig å ha en plan for hva vi skal si og ikke si til pressen i slike situasjoner.
