Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Plassering av dynamiske nettsider

Skal du arbeide med dynamiske nettsider, trenger du en webserver med nødvendige tjenester (som database og PHP). Webservere finnes i mange varianter både for publisering på internett og for oppsett i lokale nettverk eller datamaskiner.

Hvis du skal lage en helt enkel statisk nettside (som ikke er avhengig av database eller serverskript), trenger du ikke en webserver for å vise nettsiden lokalt.

Du kan lagre alle filene til nettsiden i ei filmappe. Åpner du start-HTML-siden (som oftest index.html), vil nettleseren håndtere resten.

Hvis du ønsker å gjøre en statisk nettside tilgjengelig på internett, kan du bruke ett av alternativene under.

Dedikert servermaskin eller virtuell datamaskin

Webservere som ikke har mange samtidige brukere, er ikke veldig ressurskrevende å kjøre. Det er derfor mulig å sette opp webserver-tjeneste på ny eller gammel maskinvare, ARM-ettkortsmaskin (single-board computer) som Raspberry Pi eller i en virtuell datamaskin.

Servermaskinen eller den virtuelle maskinen vil trenge et operativsystem. Det vanligste er å bruke Linux. Du trenger også webserver-programvare. Her er Apache eller Nginx de mest vanlige, og det er lett å finne guider til dem på nett.

NDLA har guider for Oppsett av Wordpress både for oppsett på dedikert server og for oppsett ved hjelp av virtuell maskin.

Hvis du ønsker at din lokale webserver skal være tilgjengelig via internett, må du sette opp portvideresending (port forwarding) i ruteren din. Dette gjør at web-forespørsler blir sluppet gjennom ruteren og blir videresendt til webserveren.

Programvarepakke for webserver på egen maskin

De fleste bruker Windows eller Mac OS X på sin private datamaskin. Disse kan fint kjøre en lokal webserver. Dette er spesielt praktisk for testing og opplæring, men det krever noe programvare for å fungere.

Det finnes flere gratis programvarepakker som inneholder nødvendige programmer for å kjøre en moderne webserver. Disse inneholder webserver-programvare som Apache, database som MySQL og skriptspråk som PHP eller Python. Navnene på programvarepakkene er ofte en forkortelse av navnet på programvaren som er inkludert.

Obs!

Selv om programvarepakkene i utgangspunktet er gratis, er det ofte begrensinger eller krav om registrering. Vi anbefaler derfor at du leser seg litt opp før du velger alternativ.

Eksempler på populære programvarepakker

Web-hotell

Web-hoteller tilbyr drift og støttetjenester for nettsider. Web-hotellene tar betalt for tjenestene, ofte på månedsbasis. Bruk av web-hotell for nettsider er ofte et godt alternativ for mindre bedrifter da mengden IT-kompetanse for drifting er mye lavere enn ved egen serverdrift.

De billigste web-hotellalternativene er ofte dårlig tilpasset til dynamiske nettsider da de mangler database- og/eller serverskriptstøtte.

Hvis du skal sette opp Wordpress eller en annen publiseringsplattform (CMS – Content Management System), må du sjekke at database og skriptstøtte (som PHP) er inkludert.

Hver publiseringsplattform vil ha en kravspesifikasjon som du bør sjekke opp mot web-hotellet.

Gratis Wordpress instans via Wordpress.com

Hvis du kun trenger helt grunnleggende funksjonalitet, tilbyr Wordpress.com (skaperne av Wordpress-publiseringsplattformen) gratis installering av Wordpress. Denne er tilgjengelig via internett og nyttig for opplæring og oppsett av enkle sider. Merk at reklame kan bli plassert inn i siden, og at funksjonaliteten er begrenset.

I artikkelen Lag et nettsted i Wordpress kan du lese mer om framgangsmåten for et slikt oppsett.

Bruk av skytjenester

Skytjenester finnes i mange varianter og kan brukes for å sette opp web-tjenestene som er nødvendige for å drifte en nettside. Fordelen med skytjenester er fleksibiliteten. Det er blant annet vanlig å betale for mengden ressurser som brukes og ikke per måned, som med tradisjonelle web-hotell. Kapasiteten webserveren har, vil dermed kunne utvide seg avhengig av behovet, noe som er bra for nettsider i vekst. Ulempen er at kostnaden kan variere mye og bli høy hvis du ikke følger opp forbruket.

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Tron Bårdgård.
Maŋemusat ođastuvvon 2022-01-13