Njuike sisdollui
Fágaartihkal

Programmeringshistorie

Det kan være naturlig å tenke at programmering er et relativt nytt fenomen, men programmering har eksistert lenge før de elektroniske datamaskinene.

Tidlige datamaskiner

I 1843 ble Ada Lovelace sine notater publisert i en vitenskapelig bokserie. Hun jobbet tett med den engelske matematikeren Charles Babbage, som var mest kjent for å lage maskiner som var forløpere til dagens datamaskiner. Disse maskinene var mekaniske, og Ada Lovelace beskrev i sine notater hvordan man kunne programmere Babbage sin analysemaskin. Hun er derfor kjent for å ha laget det første programmet, og i senere tid har hun i tillegg fått et eget programmeringsspråk oppkalt etter seg.

I 1936 beskrev Alan Turing en automatisk maskin som senere har blitt kalt en Turingmaskin. Maskinen skulle kunne utføre operasjoner etter bestemte instrukser. Beskrivelsene til Alan Turing ble viktige for dagens datamaskiner.

Elektroniske datamaskiner

Verdens første programmerbare elektroniske datamaskin het ENIAC og ble først satt i drift i 1946. Den ble utviklet av den amerikanske hæren for å kalkulere utskytning av artilleri. Seks kvinner ble ansatt som de første programmererne av ENIAC, og disse ble gjennom sitt arbeid viktige for utviklingen av programmering.

De første programmeringsspråkene kom på femtitallet. Programmeringsspråk som COBOLT, FORTRAN og Autocode var viktige for å legge grunnlaget for programmeringsspråkene vi bruker i dag.

De fleste programmeringsspråk vi benytter i dag har blitt utviklet fra 80- og 90-tallet frem til i dag. I 1980 kom C++, som er basert på et eldre programmeringsspråk som heter C. Disse språkene har hatt enorm innflytelse på mange andre programmeringsspråk.

Det spesielle ved 90-tallet var kommersialiseringen av internett. I denne sammenhengen oppstod det flere programmeringsspråk som har vært tett knyttet til internett, som for eksempel JavaScript og PHP. Andre kjente og viktige programmeringsspråk fra 90-tallet er Python, Visual Basic og Java. Ofte var disse programmeringsspråkene såkalt objektorienterte.