Banemontøren
Banemontøren blir regnet som jernbanefundamentets voktere. Det har skjedd mye med arbeidsforholdene de siste tiårene. Det har stadig kommet flere og bedre hjelpemidler for å utøve yrket, både når det gjelder håndverktøy, mindre maskiner og større maskiner som har klart å ta bort de tyngste arbeidsoppgavene. Det er et yrke som har ansvar for sikkerheten til mennesker og gods. Hvis jernbanens funksjoner ikke virker, påvirker dette hele samfunnet. Det vil føre til ødeleggelser, skader og forsinkelser.
Fagets historie
Den aller første jernbanelinjen ble åpnet i 1854, den var 67,8 km og gikk mellom Oslo og Eidsvoll. Etter det ble det satset offensivt på å bygge jernbane rundt de store byene, der det var fraktbehov, og for å knytte de store byene til hverandre. F.eks. ble nye Bergen stasjon og Bergensbanen åpnet i 1909. Dovrebanen sto ferdig i 1923, og toget kunne i 1962 kjøre inn til Bodø stasjon. Det bygges stadig nye sportraseer.
Jernbanemuseet.no har mer om jernbanens historie.
Rallaren
Det var rallaren som bygde jernbanen i Norge. Jernbanebygging var et hardt og fysisk krevende yrke. I gamle dager ble jernbanen bygd med håndkraft. Rallar er et svensk uttrykk for noen som kjører en trillebår, og det var det de gjorde. De første rallarene kom til Norge rundt 1850, og det var stort sett fra våre naboland og England.
Mer om banemontørfaget:
Video om arbeidet til banemontøren frå EBA (Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg )