Det psykososiale arbeidsmiljøet
Mange er opptatt av trivsel på jobben. En europeisk undersøkelse viser at ifølge arbeidstakere er både familie, helse og økonomi mindre viktig enn jobbtilfredshet for å skape et godt liv.
Forholdet til kollegaer har mye å si for trivselen. Hvis vi har en vennlig tone, samarbeider godt og fordeler arbeidsoppgaver rettferdig, opplever vi gjerne mer arbeidslyst og blir mindre stresset. Psykisk og fysisk helse henger nær sammen.
Det er godt dokumentert at det totale arbeidsmiljøet har mye å si for motivasjon, helse, sykefravær, trivsel og produksjon. Et godt arbeidsmiljø må derfor ha god balanse mellom medarbeidernes personlige behov og virksomhetens (bedriftens) ønsker og behov.
Arbeidsmiljøloven slår i § 1-1 fast at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende: "Lovens formål er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfull arbeidssituasjon."
En trivelig, trygg og sikker arbeidsplass er et godt utgangspunkt for en helsefremmende arbeidsplass.
Når vi jobber sammen med noen vi trives med, opplever vi jobben som positiv, og arbeidsplassen er god for helsa. Når samarbeidet med arbeidskamerater eller ledere er dårlig, opplever vi jobben som vanskelig. Da kan arbeidsplassen bli helsebelastende og føre til sykdom og skader, lav effektivitet og misfornøyde kunder.
Video om helsefremmende arbeidsplasser
Filmen under (cirka fire minutter) er laget av Idébanken, en informasjonstjeneste om inkluderende arbeidsliv. Her får du høre om noe av det som er viktig med en helsefremmende arbeidsplass, for eksempel mestring og utvikling, medvirkning, rettferdig behandling, anerkjennelse og et godt sosialt fellesskap.
Det er arbeidstakerne som sørger for produksjon, effektivitet og kvalitet i arbeidet. En arbeidsplass som virker helsefremmende, lønner seg dermed for både arbeidstakeren og arbeidsgiveren.
Alle må derfor bidra til å skape den gode, trygge og sikre arbeidsplassen. En trivelig arbeidsplass kjennetegnes også ved at konflikter – enten mellom de ansatte eller med ledelsen – løses mens de er små. Kort sagt er dårlige kollegaer og dårlige ledere en helserisiko, mens gode ledere og gode kollegaer fremmer god helse.
Det er viktig å føle at vi har innflytelse på vår egen arbeidsplass og mulighet til å påvirke vårt eget arbeid. Involvering kan dermed virke helsefremmende.
Arbeid og oppgaver vi opplever som meningsfylte, håndterbare og forståelige, kan bidra til at vi også opplever arbeidsplassen som et godt sted å være. Da mestrer vi arbeidet vårt og føler ikke at kravene blir for store. Samtidig må vi også ha muligheten til å utvikle oss, slik at ikke arbeidet på sikt vil oppleves som kjedelig.
Elever setter pris på å få tilbakemelding fra lærerne på sine prestasjoner. Slik er det også i arbeidslivet. Arbeidstakerne ønsker tilbakemelding – ros og ris – fra lederen på hvordan de gjør jobben sin.
Dette sier § 4-3 i arbeidsmiljøloven:
- Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.
- Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.
- Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
- Arbeidstaker skal så langt det er mulig beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
Når arbeidet er tilrettelagt etter disse kravene, skal det være mulig å oppnå meningsfylt arbeid.
Gruppeoppgave
Drøft og gi eksempler på hva dere legger i et godt arbeidsmiljø, og hva som kan gjøres for å få det til.
