Myter om retorikk
Mennesker har mulighet for, og bør handle med, kommunikasjon. Det er slik vi omgås. Vi snakker med hverandre, og vi skriver til hverandre. Vi kommuniserer, både hjemme, på skolen, på jobb, på tvers av generasjoner, i mediene, privat og offentlig. Vil du vinne frem i verden, eller hvis du vil skape en bedre verden, må du lære om retorikk.
Hvis du vil påvirke verden, hvis du vil at verden skal være slik du ønsker, er du nødt til å kommunisere. Derfor må du lære om hvordan vi kommuniserer, og om hvordan vi kommuniserer effektivt.
Ta oppvasken!
Hvis jeg vil ha deg til å gjøre noe, for eksempel å ta oppvasken, må jeg tenke over hvordan jeg får deg til å gjøre det.
Tror du jeg får det til hvis jeg sier: "Hvorfor tar du aldri oppvasken? Kan du ikke for en gangs skyld ta oppvasken!"
Tenk over
Hvordan ville du formulert deg om du ville at noen andre skulle ta oppvasken?
Én myte er at det finnes kommunikasjon som er ikke-retorisk. Det som er riktig, er at bak enhver kommunikasjon ligger det vilje til noe. Noen tror at retorikk er overfladisk, og at retorikk handler om manipulasjon, men det stemmer ikke nødvendigvis.
Jeg kan anklage deg og si: "Nei, nå bruker du bare retorikk!" Det at jeg anklager deg på denne måten, er jo også retorikk. Enhver form for kommunikasjon er en form for retorikk.
En annen myte er at kroppsspråket har en enorm betydning. Noen mener at hvis du bare er litt "jazzy" i kroppsspråket, er det veldig overbevisende, og at argumentene dine dermed vil være mindre viktige. Det er feil. Man kan stå bom stille og snakke og fortsatt være veldig overbevisende.
Intervjuet er gjort etter avtale med Mediepedagogene.