Lydtyper

Lydarbeid blir ofte tatt lett på i medieproduksjoner. Det er det ingen grunn til. På en enkel måte kan du kjapt heve lyd- eller filmproduksjonen med mange hakk ved å være mer bevisst på lydarbeidet under opptak og i bearbeiding av materialet. God lydkvalitet og bevisst bruk av lyd er helt avgjørende for om et medieprodukt blir bra eller dårlig.

Det er vanlig å dele lyd inn i fire lydtyper. Disse er

• tale
• miljølyd
• effektlyd
• musikk

Ved å kombinere flere av disse lydtypene kan du skape lydbilder som passer med uttrykket du skal skape.

Tale kan være både monolog, dialog, samtale mellom flere, eller det kan være lyd lagt på som en fortellerstemme. Det kan også være spontan tale, eller det kan være planlagt tale med manus. Lyd lest inn av reporter kalles for voice-over eller blokk.


Monolog er tale med en person, for eksempel en nyhetsoppleser på radio. En rolig og behagelig stemme øker troverdigheten og interessen for det nyhetsoppleseren sier.

Dialog er den lyden som oppstår når to eller flere mennesker snakker sammen. Det er viktig å få så god kvalitet som mulig når man gjør opptak av dialog, slik at alle kan høre hva som blir sagt.

Miljølyd er den naturlige lyden som finnes på et sted. Noen av disse lydene hører vi godt, andre er vi så vant til at vi ikke tenker over at de er der. Ordet kontentum brukes også om miljølyd. Miljølyden består av de ulike lydene du kan høre i et miljø. Se rundt deg i rommet du sitter i nå. Prøv å legg merke til lydene. Det kan være svak sus fra vifter eller ventilasjonsanlegg, kanskje hører du hvisking, noen kan bevege seg, taste på et tastatur, kremte eller flytte litt på en stol eller le. Selv om vi kan oppfatte det som stille rundt oss, vil det være noen lyder som til sammen utgjør miljølyden.

Hvis du gjør lydopptak av et intervju i en park, i en ankomsthall på en flyplass, på lekeområdet i en barnehage eller i et møterom, vil det ligge miljølyd under dialogen. Det er lurt å ta opp 20–30 sekunder med kun miljølyd når du skal gjøre intervjuer. Den kan brukes til å ligge under en voice-over når du lager en reportasje, så det ikke blir for ren lyd når reporteren snakker, og lytteren eller seeren “dras” ikke ut av miljøet. Legger du miljølyden under voice-overen, kan lytter få en opplevelse av å være til stede der reportasjen er lagd.

Selv et helt "stille" rom vil ha noen lyder.

Effektlyd er enkeltlyder av kort varighet som brukes som en spesiell effekt i en lydproduksjon. Slike lyder blir ofte forsterket, slik at de høres ekstra tydelig. Eksempler på dette er skritt som nærmer seg, en dør som lukkes, en kvist som knekkes, en klokke som tikker eller en eksplosjon. Effektlyder er viktige når en skal lydlegge film, hørespill eller reklame.

Ofte blir effektlyder laget i lydstudioer, og det er ikke alltid at den ekte lyden av en handling gir den mest “realistiske” lyden. Et slag på kinnet kan høres mye mer dramatisk ut, og gjøre mye mindre vondt, om du tar lydopptak av to hender som klappes sammen. Du kan få en ekstra fresende lyd av mat som stekes på en stekepanne ved å ta opp lyd av vann fra springen.

I dette klippet ser du hvordan foley-artister går fram for å lage lydeffekter (Youtube.com).

Hva slags lyd hører du i klippet under?

Musikk brukes ofte som virkemiddel i lyd- og filmproduksjoner og bidrar til å sette en stemning. Musikk kan skape følelser som frykt, spenning, tristhet eller glede. I større produksjoner blir musikken spesialskrevet for hele filmen eller lydproduktet og dermed tilpasset alle dramatiske endringer og situasjoner ned til minste detalj.

Et viktig skille når det gjelder musikk i film, er diegetisk og ikke-diegetisk musikk. Diegetisk musikk er musikk som er en del av filmuniverset og oppfattes av karakterene, som for eksempel en radio som står på eller et band som øver. Ikke-diegetisk musikk er lagt på i redigering og kan ikke høres eller oppfattes av personene i filmen.