Fortelleteknikker og virkemidler
Å fortelle er noe menneskene har gjort til alle tider. Vi forteller historier og hendelser fra egne og andres liv, både for å informere og for å underholde.
Kanskje har du sittet med venner rundt et stearinlys, skrudd av lyset og byttet på å fortelle spøkelseshistorier? Da har du allerede brukt et virkemiddel for å styrke forventningene og spenningen knyttet til fortellingen. En god forteller bruker dessuten stemmen aktivt, kanskje først i lavt, nesten hviskende leie, for så å smelle til med et rop akkurat idet spøkelset dukker opp i fortellingen. Resultatet er at alle skvetter til.
Fortelleteknikk i dette tilfellet handler om hvordan spøkelsesfortellingen er bygget opp, hvordan den begynner, fortsetter og avsluttes. Virkemidlene er toneleie og stemmebruk og stearinlyset i mørket.
I mediebransjen brukes det forskjellige fortelleteknikker og virkemidler, alt etter formål og hvilken uttrykksform som velges: tekst, foto, illustrasjoner, animasjoner, lyd, levende bilder, eller en kombinasjon av flere medieuttrykk.
Det viktigste er selvfølgelig å gjøre seg forstått. Dersom du ser en gammel stumfilm i svart-hvitt, kan det være vanskelig å få med seg hva filmen handler om. Klippingen virker usammenhengende, for ikke å snakke om at det ikke er lyd. Gjennom de siste 100 årene har filmspråket utviklet seg. Når du ser en TV-serie i dag, har du allerede sett så mye fjernsyn fra du var liten, at du klarer å sette sammen bilder, dialoger og lyd til noe meningsfullt, uten engang å tenke over det. Konvensjonene for fortelleteknikk i levende bilder er etablert som en avtale mellom dem som lager, og dem som ser.
Grunnprinsipper for hvordan man bygger opp en tekst til en nyhet, med titler, bilder, bildetekster og brødtekst, eller for hvordan man beskjærer et bilde, eller igjen setter sammen bildeklipp til en scene, styres også av konvensjoner. På samme måte eksisterer det konvensjoner for ulike lyduttrykk og bildeuttrykk.
Fortelleteknikker og virkemidler brukes bevisst i profesjonelt arbeid med medieuttrykk for å fange og holde på oppmerksomhet og bevege mottakeren, altså skape følelser, engasjement eller endrede holdninger.
Eksempel
Velger du å bruke formuleringen
«valpen gjorde et begeistret hopp og satte i fullt firsprang mot bestefaren»
istedenfor
«hunden løp mot mannen»,
ja, da har du gjort et språklig grep som bidrar til en sterkere opplevelse av hendelsen.
Jo bedre du kjenner fortelleteknikker og virkemidler, og jo bedre du kjenner utstyr og programvare, jo bedre styrer du kommunikasjonen i de medieuttrykkene du lager.
Skal du for eksempel lære deg hvordan et speilreflekskamera virker, vil du i starten ha nok med hvor på kamera du finner blender- og lukkerinnstillingene. Men etter hvert som du blir kjent med teknologien, blir den på et vis usynlig, og du kan konsentrere deg om virkemidler.
Før du har lært deg å klippe i bilde- og lydfiler, og før du forstår hvordan rytme i klipping virker inn på kommunikasjonen, er det vanskelig å bruke klipperytme som virkemiddel. Det er først når du aktivt og bevisst tar i bruk innstillinger og funksjoner i opptaksutstyr og programvare, at du bruker virkemidler og fortelleteknikker i egne produksjoner.