Historiene vi ikke bør dele
Sosiale medier er fulle av gode og sterke historier fra mennesker som
har funnet en vei ut av mørke og vonde opplevelser. Men det finnes også historier som aldri burde ha vært delt.
Mediene kan bidra til åpenhet rundt vanskelige temaer. Men helsemyndighetene er også opptatt av at slik omtale kan ha en smitteeffekt som får unge til å ta dårlige valg.
- I 2017 tok rektorene i Trondheim kontakt med foreldre fordi de var bekymret for at Netflix-serien 13 Reasons Why kunne ha uheldig innflytelse på unge. Les intervjuet med forsker og psykologspesialist Fredrik A. Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og – forebygging (NSSF) på nrk.no: "Knytter TV-serie til økning av selvmord i USA". – Hvorfor tror forskerne at det er en sammenheng mellom Netflix-serien og antall selvmord i USA? – Hva tenker du selv om hvilken smitteeffekt slike serier kan ha?
- Samarbeid to og to. Finn eksempler på medieunderholdning som dere mener romantiserer destruktiv atferd. I hvilken grad tror dere slikt medieinnhold påvirker unge på deres alder?
Les denne NRK-artikkelen: Teknologiekspert: Instagrams teknologi kan i verste fall være livsfarlig.
- Hvorfor mener Petter Bae Brandtzæg at de algoritmene Instagram bygger på, kan være livsfarlige?
- Instagram er i stor grad basert på maskinlæring, der blant annet bildegjenkjenning skal fange opp potensielt skadelig innhold. Hvorfor fungerer ikke dette i disse tilfellene?
- Skriv en kort tekst der du reflekterer rundt hvilket ansvar sosiale medier som Instagram bør ha for å forebygge selvmord hos unge.
En ung bilfører ble i 2020 dømt for å ha kjørt i 230 km/t i en 80-sone. Han filmet råkjøringen mens den pågikk, og delte videoen med flere på Snapchat. Politiet kan melde om flere slike hendelser.
Diskuter med en medelev:
- Hva kan være grunnen til at unge på deres alder velger å dele videoer som viser slåsskamper og råkjøring, direkte i sosiale medier?
- I hvor stor grad kan slikt innhold kan ha en smitteeffekt i et ungdomsmiljø?
- Hvilket ansvar har de som liker og deler slik innhold?
- Hva mener vi med begrepet «det mørke nettet»?
De siste årene har vi sett flere eksempler på at personer med ekstremistiske oppfatninger iscenesetter seg selv og søker bekreftelse fra likesinnede i sosiale medier. Noen hevder at ekstremisme først og fremst blir utviklet foran skjermen på gutterommet.
– Diskuter med en medelev: Hvilke andre faktorer kan være medvirkende til at unge utvikler ekstreme synspunkter og voldsfantasier?
Terrorangrepet på to moskeer i Christchurch i New Zealand blir omtalt som det første «sosiale medier-angrepet» fordi gjerningsmannen strømmet massakren direkte på Facebook. Dette angrepet inspirerte blant andre den norske terroristen Philip Manshaus, som selv filmet sitt angrep på Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019.
Diskuter i klassen:
- Hva tror dere terrorister oppnår ved å sende handlingene sine «live»?
- Bør sosiale medier sensurere ekstreme og voldelige ytringer?
- Bør de redaksjonelle mediene «tie i hjel» ekstremister som iscenesetter seg selv i sosiale medier, eller bør de dekke slike ytringer på linje med andre ytringer?
Guoskevaš sisdoallu
Vi er alle avhengige av å bli sett for å vite hvem vi er. Men hvor mye av våre innerste følelser skal vi blottlegge offentlig for andre?