Njuike sisdollui
Oahppanbálggis

Don leat dál muhtin oahppobálgás:
Representasjon i mediene

Fágaartihkal

Framstilling av personer med nedsatt funksjonsevne

Mediene framstiller ofte mennesker med nedsatt funksjonsevne som ofre, helter eller umyndige barn. Noen har likevel tatt regien over eget liv og utfordrer medienes stereotype framstillinger.

Hvem vil se folk i rullestol danse?

Den norske paralympiske idrettsutøveren Birgit Skarstein har ti VM-medaljer og er regjerende verdensmester og verdensrekordholder i roing. Noen ble likevel forarget da hun ble valgt ut som deltaker i programmet Skal vi danse på TV 2 høsten 2020.

Om de handicappede absolutt vil danse kan de vel lage sitt eget danseprogram. Nei fysj, hvem vil se på folk i rullestol danse.
(Sitat fra sosiale medier)

Saken viser at det fortsatt finnes personer som ønsker at mediene skal usynliggjøre mennesker med nedsatt funksjonsevne. De kan gjerne opptre med "likesinnede", men ikke vise seg fram blant funksjonsfriske i beste sendetid.

Å synliggjøre seg selv som likeverdig

I Skal vi danse opptrådte Birgit Skarstein på samme premisser som de øvrige deltakerne. Det er sjelden at mennesker med nedsatt funksjonsevne får vise seg fram i mediene i andre roller enn som "funksjonshemmet", selv om et menneske alltid er langt mer enn sin diagnose. Reaksjonene på programmet avdekket hvor uvanlig dette er.

Heldigvis tok majoriteten av de som så Birgit Skarstein opptre, avstand fra den hetsen hun ble utsatt for i sosiale medier, og dommerne hyllet henne for de ferdighetene hun viste som danser.

Svensk forskning viser likevel at folk med nedsatt funksjonsevne som oftest blir framstilt i følgende tre roller i mediene:

  • svake og oversette ofre
  • helter som trosser alle utfordringer
  • umyndige barn

Finn eksempler

Jobb sammen to og to. Finn eksempler på medieoppslag der mennesker med nedsatt funksjonsevne framstilles som ofre, helter eller umyndige barn.

I en forskningsrapport stiller medieviter Elisabeth Eide mfl. spørsmålet om mediene av og til fokuserer for sterkt på de enkeltpersonene som klarer å kompensere for sin funksjonsnedsettelse ved hjelp av enorme anstrengelser som få med samme utfordringer vil kunne makte.

Om løsningen på å stille svakere alltid er å ville mer og yte hardere, så vil, i siste instans, et mindretall komme i mål.
(Sitat fra Eide, E. mfl. (2014) s. 4)

Hva sier forskningen om representasjon i mediene?

15–20 % av den norske befolkningen tilhører gruppa "personer med nedsatt funksjonsevne". Det kan skyldes fysiske eller psykososiale utfordringer. Forskningsrapporten Stort felt – liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne (2014) bygger på studier utført av forskere og studenter ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I rapporten kommer det fram at

  • mennesker med funksjonsnedsettelser marginaliseres i norske medier
  • temaene i mediedekningen av funksjonsnedsetting hovedsakelig er rettigheter, politikk, idrett, helse og kultur
  • nyhetsmediene i liten grad rekrutterer personer med nedsatt funksjonsevne som medarbeidere
  • mediene i liten grad bruker nedsettende karakteristikker og begreper, men at noe kan henge igjen i språklige formuleringer som brukes i andre sammenhenger
  • mediene i møter med enkeltpersoner fokuserer mer på medlidenhet enn på å fremme de rettighetene funksjonshemmede har

Blindeforbundet har valgt å satse på humor i sine reklamefilmer for å få fram at blinde faktisk ikke mangler noe annet enn synet!

I videoen sitter en dame på et kontor og skriver på en bærbar datamaskin i stummende mørke. En annen person kommer inn og spør om hun vil være med på lunsj, men hun vil skrive ferdig artikkelen først. Slagordet på slutten av filmen er: Spar strøm. Ansett en av oss!

Nedsatt psykososial funksjonsevne

NRKs legendariske programleder Erik Bye var kjent for å synliggjøre minoriteter på TV-skjermen. Det vakte likevel oppsikt da han i 1971 inkluderte elever med Downs syndrom fra Ragna Ringdahls daghjem og skole i sitt populære underholdningsprogram på lørdagskvelden. Dette var ei gruppe mennesker som fram til da hadde vært helt usynlige, både i samfunnet og i mediene.

TV-serier som Tangerudbakken har senere gitt seerne innblikk i livet til mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne som lever i bofellesskap.

Mats Sollid og Erling Due Bergseths reportasje fra Special Olympics i 2019 er et glitrende eksempel på en mediereportasje der man ser en sak med blikket til den gruppa som omtales.

Tenk etter

Hvordan skiller vinklingen i Mats og Erlings dekning av Special Olympics seg fra de sportssendingene vi vanligvis ser på TV?

Er du gal?

Norske medier har de siste åra løftet fram mange historier om mennesker med personlighetsavvik og psykoser. Også sosiale medier har bidratt til å gi allmennheten bedre innsikt i hva slike lidelser innebærer, og fjernet tabuer knyttet til denne formen for nedsatt funksjonsevne.

Begreper som "gal", "sinnssyk" og "psykopat" brukes likevel ganske ukritisk av mediene om alle former for avvik fra storsamfunnets normer. Det kan bidra til å stigmatisere mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne.

Asperger-heltene

For at heltene i fiktive fortellinger skal bli interessante, framstilles de gjerne med en avvikende personlighet. Et eksempel er hovedpersonen Saga Norén i den svensk-danske TV-thrilleren Broen. Kritikerne mener at serien framstiller mennesker med Aspergers syndrom som empatiløse og sosialt hjelpeløse. De hevder at en slik foreldet, stereotyp og klisjéaktig framstilling bidrar til å forsterke fordommer mot dem som har denne diagnosen.

Miljøaktivisten Greta Thunberg har Aspergers syndrom, men hun framstår i mediene som en aktiv og sammensatt person med evne til å fronte viktige saker. I intervjuer i aviser og på TV beskriver hun evnen til å se ting i svart-hvitt som en "superkraft" i visse tilfeller, i alle fall i saker som gjelder klima.

Kilder

Handikapnytt. (2020). Hets mot Skarstein før "Skal vi danse". Hentet 18. januar 2021 fra https://www.handikapnytt.no/hets-mot-skarstein-for-skal-vi-danse/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2012). Funksjonsnedsettelser og media. Hentet 18. januar 2021 fra https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/funksjonsnedsettelser-og-media?publisherId=89435&releaseId=1785725

Eide, E., Grue J. & Vold, T. (2014). Stort felt – liten dekning. Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hentet 18. januar 2021 fra https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Stort_felt_liten_dekning.pdf

CC BY-SA 4.0Dán lea/leat čállán Ragna Marie Tørdal.
Maŋemusat ođastuvvon 2021-01-18