Hva er innovasjon?

[...] innovasjon betyr å skape noe nytt – til det bedre. En innovasjon, betraktet i ettertid, kan med andre ord gjenkjennes som en nyvinning som har bidratt til å skape en merkbar forbedring på et bestemt område (Civita, 2019).

Innovasjon betyr å fornye eller å skape noe nytt. Innovasjon er ikke bare en idé eller en oppfinnelse, men noe som gjennomføres i praksis.

Innovasjon innenfor medieteknologi favner bredt, og vi finner eksempler på fornyelse og nyskapning på mange ulike områder, for eksempel i utviklingen av kunstig intelligens eller av nye og forbedrede produkter, som nye apper og ny programvare.

Ulike typer innovasjoner

Radikale innovasjoner bryter med det eksisterende og tradisjonelle. Vellykkede disruptive innovasjoner har stor endringskraft og kan snu opp ned på hele bransjer. Radikale innovasjoner kan skape nye spilleregler og endre systemer. Facebook og Apples iPhone er eksempler på radikale innovasjoner som har fått store følger for både individet og samfunnet.

Inkrementelle innovasjoner kan beskrives som forbedringer av noe eksisterende, og inkrementelle innovasjoner er mer moderate enn radikale innovasjoner. Et eksempel er vesentlige fornyelser og forbedringer av eksisterende produkter og tjenester, som en ny versjon av en programvare. I mediebransjen er det ofte de store, etablerte aktørene som står for inkrementelle eller gradvise innovasjoner.

Digitalisering og mediekonvergens

For å kunne forstå hvordan medieteknologi blir brukt på nye og innovative måter, bør du kjenne til begrepet mediekonvergens.

Mediekonvergens er et viktig trekk ved den digitale medieutviklingen. Mediekonvergens kan forklares som sammensmelting av ulike medier og teknologier. Denne utviklingen påvirker mediebransjen på flere måter.

Når medier konvergerer, vil medieinnholdet endre seg, både kvalitativt og kvantitativt. Medieinnhold blir publisert på flere plattformer, og det blir utviklet hybridsjangre som kombinerer elementer fra ulike medier. Med internett som en felles base har nye sjangre hentet mange former fra hverandre de siste årene.

Innovativ mediebransje

Mediebransjen legger store ressurser i produktutvikling og innovasjon, og det blir stadig utviklet nye konsepter. For å kunne dekke behovet til framtidens mediebrukere må mediebransjen tenke nytt og bygge kompetanse, der innovasjon og nyutvikling står sentralt.

Innovasjon i mediebransjen innebærer også effektiviseringer og omstruktureringer for å få ned kostnadene. Mediekrisen har fått store konsekvenser de siste årene – redaksjonene har blitt tappet for ressurser, og mange journalister har mistet jobben.

Mediebransjen har vært avhengig av å finne nye forretningsmodeller som fungerer. De fleste nettavisene tar seg nå betalt for innhold på nett, og avisene har innført ulike modeller for betalingsløsninger.

Et annet eksempel på innovasjon er innføringen av ny teknologi for å forhindre mobbing på Instagram. Den nye medieteknologien kan ha direkte innvirkning på mediebruken din. Ved hjelp av kunstig intelligens blir kommentarer som kan bli oppfattet som mobbing, filtrert ut.

Kunstig intelligens – AI/KI

Innovativ og avansert medieteknologi kan brukes på mange områder. Kunstig intelligens er et eksempel på innovativ teknologi som kan få stor betydning i framtida, både for enkeltindividet og for samfunnet. AI er en forkortelse for det engelske uttrykket "artificial intelligence" (kunstig intelligens). AI, eller KI, som vi sier på norsk, sies å være en medieteknologi som kan revolusjonere datamaskinen, bidra til verdiskaping og forbedre offentlige tjenester.

Kunstig intelligens kan også brukes til å analysere ansikter. Presis og automatisert ansiktsgjenkjenning gir mange muligheter. Teknologien kan for eksempel erstatte passord, og den kan brukes til betaling og i sikkerhetsarbeid. Teknologiutviklingen går raskt, og bruksområdene blir stadig flere.

Teknologien gir også muligheter for at ansiktsgjenkjenning kan brukes til masseovervåking. Kapasiteten er enorm, og systemene kan analysere et stort antall ansikter på kort tid.

Bruk av ny medieteknologi i en pandemi

I 2020 opplevde vi en verdensomspennende pandemi. Covid-19-viruset fikk enorme konsekvenser, og innovative løsninger ble utviklet i kampen mot viruset. Blant annet ble nye automatiserte teknikker for datainnsamling brukt til smittesporing.

Samtidig ble sosiale medier og kunstig intelligens brukt for å nå ut med informasjon til befolkningen. Verdens helseorganisasjon opprettet blant annet en WhatsApp-gruppe og en chatbot (praterobot). En chatbot kan beskrives som en programvare der du kommuniserer i et chatgrensesnitt. Dette gav Verdens helseorganisasjon mulighet til å nå ut til over to milliarder mennesker på kort tid.

Digital teknologi og kriminalitet

Teknologi og kunnskap brukes på nye og innovative måter og på mange områder. Men digital teknologi skaper ikke bare muligheter, det skaper også mange nye utfordringer. Vi er stadig mer avhengige av internett, og i kombinasjon med ny og avansert teknologi gjør dette oss sårbare for for eksempel datakriminalitet.

Datakriminalitet kan vi definere som straffbare handlinger hvor det blir brukt datateknologi.

Datakriminalitet kan deles i tre undergrupper:

endring og sletting av data
urettmessig innsyn i og bruk av data (tapping)
ulovlig bruk av datautstyr

Høsten 2020 ble Stortinget utsatt for et omfattende it-angrep. Angrepet rammet både ansatte og stortingsrepresentanter. Datahackerne rakk å hente ut informasjon fra flere e-postkontoer før angrepet ble oppdaget. De som blir utsatt for slike angrep, kan oppleve utpressing og identitetstyveri. Les mer om hackerangrepet på Stortinget hos Dagsavisen.

Kilder

Elden, J.C. & Sulland, F. (2015, 29. desember). Datakriminalitet. I Store norske leksikon. https://snl.no/.versionview/630549

Civita. (2019, 7. februar). Hva er innovasjon? https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-innovasjon

Barland, M. (2020, 18. februar). Ansiktsgjenkjenning og personvern. Teknologirådet. https://teknologiradet.no/publication/ansikts-gjenkjenning-og-personvern/

Innhold i læringssti

Njuolggadusat teavstta geavaheapmái "Film: Dynamiske og statiske medier"